«Nei, du har jo fått meg til å tenke mer på at man må tenke enda mer over lytting»

Formålet med masteravhandlingen har vært å undersøke lytting sin posisjon i skolen gjennom å undersøke den todelte problemstillingen «Hvilken posisjon har lytting i kunnskapsløftet 2020 og i skolen?». For å kunne svare på problemstillingen har jeg valgt å bruke en metodetriangulering. Jeg undersøker hvordan lytting eksplisitt kommer frem i styringsdokumentene Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet, som var bakgrunnen for Kunnskapsløftet 2020, samt «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» og «Læreplan i norsk» (NOR1-06), da disse vil og skal ha innvirkning på hva som foregår i den norske skolen. For å få innblikk i hva som foregår i klasserommet, utformet jeg en spørreundersøkelse for elever på 6.trinn, samt gjennomførte et kvalitativt intervju med læreren til elevene som deltok i undersøkelsen Hovedfunnene i denne avhandlingen er at det ikke blir arbeidet så mye med lytting i skolen. Dette fremgår både i lys av empirien samlet i studien, samt at det er lite satsing i skolen på nasjonalt nivå som har rettet seg mot lytting. I læreplanen kan man se at lyttingen sin posisjon i læreplanene er noe svekket, sammenlignet med posisjonen det hadde i LK06/2013. I lærerveiledningen til lærebøkene i norsk for 5. trinn fra Fagbokforlaget, Cappelen Damm og Gyldendal, gis det lite veiledning til læreren om hvordan elevenes lytteferdigheter kan videreutvikles. Hensikten med avhandlingen var å skape en bevissthet rundt lytting.The purpose of the master's dissertation has been to examine the position of listening in the school by examining the two-part problem «What is the role of listening in «Kunnskapsløftet 2020» which is the curriculum for schools in Norway, and in the Norwegian school?» To be able to answer the problem, I have chosen to use method triangulation. I examine how listening is explicitly stated in the management documents Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet, which was the background for the Kunnskapsløftet 2020, as well as «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» and «Læreplan i norsk» (NOR1-06) as these will and shall have an impact on what goes on in the Norwegian school. In order to gain insight into what is going on in the classroom, I designed a questionnaire for students in 6th grade, as well as conducted a qualitative interview with the teacher of the students who participated in the survey The main findings of this dissertation are that not much work is done with listening in school. This is evident both in light of the empirical data gathered in the study, and that there is little investment in schools at the national level that have focused on listening. In the curriculum, it can be seen that listening's position in the curricula is somewhat weakened, compared with the position it had in LK06 / 2013. In the teacher's guide to the textbooks in Norwegian for 5th grade from Fagbokforlaget, Cappelen Damm and Gyldendal, little guidance is given to the teacher on how the pupils' listening skills can be further developed. The purpose of the dissertation was to create an awareness around listening