Konsekvenser av utviklingstraumer hos foreldre

“En god barndom varer livet ut” er et uttrykk som mange har hørt før. Dette uttrykket får mer kraft bak seg når nyere forskning innen utviklingspsykologi og nevrobiologi har avdekket hvor mye miljøet påvirker hjernen, men også hvor avhengig man er av en sunn og sensitiv omsorg fra sine omsorgspersoner; både i form av andreregulering og muligheten til å danne en sunn og sikker tilknytning. Den omsorgen man mottar i sine første leveår, vil sette et avtrykk på barnet og prege sosiale relasjoner, helse og generell livskvalitet i voksen alder. Er barnet utsatt for omsorgssvikt, blir mishandlet eller utsatt for belastende hendelser uten tryggheten i en omsorgsperson, kan det føre til en nevrologisk skjevutvikling som følger barnet for resten av livet. Dette kan gi seg utslag i en svekket evne til selvregulering, som kan gjøre det utfordrende å regulere egne barn. I tillegg vil et oversensitivt alarmsystem føre til en vaktsom, overbeskyttende holdning som kan ramme barna i form av innskrenket frihet, samt en uhensiktsmessig frykt i møte med for eksempel helsetjenester eller barneverntjenesten. En forelder med et smalt toleransevindu, kan ha utfordringer med å møte sine egne barn på en god måte, og slik kan uheldige mønster gå i arv fra en generasjon til den neste. Foreldre som har opplevd traumer i barndommen, kan også slite med bivirkningene kronisk stress setter på kroppen, og dette kan gi seg utslag i et dårligere immunforsvar, som kan føre til en rekke sykdommer. Dette kan igjen påvirke muligheten både i forhold til utdannelse og arbeidsliv-og føre til et liv i fattigdom."A good childhood lasts a lifetime" is a phrase that many might have heard before. This expression gains more power when recent research in developmental psychology and neurobiology has revealed how much the environment affects the brain, but also how dependent one is on a healthy and sensitive care from one's caregivers; both in the form of second regulation and the opportunity to form a healthy and secure attachment. The care one receives in the first years of life will leave an imprint on the child and affect social relationships, health and general quality of life in adulthood. If the child is exposed to neglect, is abused or subjected to stressful events without the security of a caregiver, it can lead to an unhealthy neurological development that follows the child for the rest of his or her life. This can result in a weakened ability to self-regulate, which can make it challenging to regulate one's own children. In addition, an oversensitive alarm system could lead to a vigilant, overprotective attitude that can affect children in the form of restricted freedom, as well as an inappropriate fear in the event of, for example, health services or child welfare services. A parent with a narrow tolerance window might have challenges in meeting the needs of their own children in a good way, and thus unfortunate patterns can be inherited from one generation to the next. Parents who have experienced trauma in childhood may also struggle with the side effects chronic stress puts on the body, and this can result in a weaker immune system, which can lead to a number of diseases. This in turn can affect the opportunity both in terms of education and working life and lead to a life of poverty