Vi må jo aldri glemme elevstemmen

I norsk skole har elever rett på et trygt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven, 1998). Likevel øker skolevegringsproblematikken mer og mer. Det er et komplekst fenomen, som kan være utfordrende å håndtere og det etterlyses derfor mer forskning på feltet. Tidligere studier viser en tydelig sammenheng mellom skolevegring og engstelse, og det trygge læringsmiljøet blir beskrevet som en viktig nøkkel i håndteringen av denne utfordringen. Denne masteroppgaven går videre fra forskning som allerede finnes og undersøker sammenhengen mellom et trygt læringsmiljø og angstrelatert fravær. På bakgrunn av dette har studiens problemstilling blitt formulert slik: «Hva vektlegger spesialpedagoger og elever i sin forståelse av sammenhengen mellom et trygt læringsmiljø og angstrelatert fravær?» I studien er det to fokusgrupper som har fått muligheten til å diskutere denne sammenhengen; spesialpedagoger og elever. Spørsmål som har dukket opp gjennom intervju med disse gruppene er; Hvilke fellesforståelser finner vi? Hvor utfordrer de hverandres forståelse? Forstår de begrepene likt? Sentrale teorier i møte med problemstillingen har blant annet vært Christopher Kearney (2005,2008) og Peder Kjøs (2019) perspektiver på angst, samt Trude Haviks (2018) perspektiver på skolevegring som begrep og fenomen. I møte med funnene mine, har John Bowlbys (1969) teori om tilknytning og Decy & Ryans (2002) teori om selvbestemmelse, spilt en viktig rolle. Gjennom fokusgruppeintervju og en analyse av kjernen i informantenes forståelse, har studien stilt forståelsene opp mot hverandre. Aksel Tjoras (2021) Stegvis-deduktive- induktive modell for analyse er brukt for å sikre forskningens kvalitet, og gjennom det kvalitative arbeidet blir konsepter presentert og diskutert i møte med de sentrale teoriene. Studiens funn viser at en god relasjon og en god dialog er vesentlig for å oppnå trygghet i læringsmiljøet. En trygg voksen spiller en støttende rolle for eleven dersom noe er utfordrende, men elevene etterlyser samtidig en relasjon som er til stede uavhengig av elevens situasjon. Den gode dialogen verdsettes hos begge gruppene. Likevel viser funnene at forståelsene spriker noe. Spesialpedagogene vektlegger dialogen med hjemmet. Elevene verdsetter et godt skole-hjem-samarbeid, men vektlegger barnas rett på å delta i alt som angår dem. Ifølge elevene er skolevegringsproblematikken umulig å løse, dersom alt foregår «over hodet på eleven» Funnene som presenteres i studien legges ikke frem som en fasit. Målet med studien var å formidle spørsmål og diskusjoner enhver voksen i skolen vil møte på og er nødt til å reflektere ove. Studien har derfor en veiledende og informativ funksjon