Tilretteleggingstiltak for å redusere fravær hos elever med skolevegring

Formålet med masteroppgaven er å se på fenomenet skolevegring og hvilke tilretteleggingstiltak som er virkningsfulle for å redusere fraværet hos elever med skolevegring. Jeg har intervjuet spesialpedagogiske rådgivere på ungdomsskoler som har delt sine erfaringer om skolens arbeid med å tilrettelegge for elever med skolevegring. Spesialpedagogiske rådgivere har det overordnede spesialpedagogiske ansvaret på skolen og har derfor oversikt over tidligere arbeid som er gjort med å tilrettelegge. Problemstillingen som belyses i oppgaven er: Hvilke tilretteleggingstiltak opplever spesialpedagoger som virkningsfulle for å redusere fraværet hos elever med skolevegring? Masteroppgaven er en kvalitativ studie og metoden for å innhente datamaterialet er semistrukturert intervju. Mitt utvalg av informanter består av fem spesialpedagogiske rådgivere på fem ulike ungdomsskoler. Alle ungdomsskolene befinner seg i Trøndelag. Gjennom intervjuene fikk jeg et godt innblikk i informantenes erfaringer, tanker og refleksjoner rundt fenomenet skolevegring og virkningsfulle tiltak for å redusere fravær hos elever med skolevegring. Datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse og gjennom analysen dannet jeg tre kategorier: Lærerens betydning, organisering av skoledagen og tverrfaglig samarbeid. Studien viser at mine informanter hadde god kunnskap om fenomenet skolevegring og hvilke tiltak som kan være virkningsfulle å sette inn. Funnene i studien viser at læreren har en betydning med tanke på tiltak for å redusere fraværet. Dette fordi læreren kan oppdage fraværet tidlig og dermed sette inn tidlige tiltak, noe som er vist gjennom litteraturen at er viktig. Læreren har også et ansvar for å skape en god lærer-elev-relasjon og for å legge til rette for at eleven opplever mestring i skolehverdagen. Studien viser også at skolen kan gjøre organisatoriske tilpasninger, som å strukturere skoledagen, justere timeplan og gjøre oppstarten av dagen enklere ved å møte elevene. Et siste funn i studien er at samarbeid med miljøet rundt og med eleven er viktig. Med tanke på alle tiltak som kan settes inn er et funn i studien at elever med skolevegring er en heterogen gruppe, elevene er ulike og tiltakene som er virkningsfulle vil være ulike. Tiltakene må derfor ta utgangspunkt i elevene og deres forutsetning. Studien gir derfor et innblikk i tiltak som kan settes inn, men det vil ikke være tiltak som vil passe alle elever. Studien viser at nøkkelen i arbeidet med å redusere fraværet hos elever med skolevegring vil være å skape en dialog med eleven slik at skolen kan tilrettelegges for elevens opplevelse av mestring. Elevens mestringsforventning er en sentral del av studien. Alle skolevegringssaker er ulike, og tiltakene må derfor være individuelt tilpasset hver enkelt elev