Forvaltning av språklig mangfold

Avhandlinga undersøker hvordan tre norsklærere på ungdomstrinnet arbeider med kompetansemålet: Eleven skal kunne utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråksvarianter (Utdanningsdirektoratet, 2020d). Studien baserer seg på en kvalitativ, semistrukturert intervjustudie med tre lærere. Oppgavens problemstilling: Hvordan beskriver et utvalg norsklærere undervisningen sin om språklig mangfold i ungdomsskolen, og hvordan vurderer de elevenes læringsutbytte? For å bryte ned denne overordnede problemstillingen inneholder oppgaven tre forskningsspørsmål. Det første omhandler hvordan lærerne fortolker kompetansemålet; utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråksvarianter. Det andre tar for seg hvordan lærerne underviser for at elevene skal nå det det aktuelle kompetansemålet. Det siste forskningsspørsmålet handler om hvordan lærerne vurderer elevenes læringsutbytte I dette kompetansemålet. Problemstillingen og forskningsspørsmålene besvares ved å analysere informantenes uttalelser, sett i lys av teoretiske perspektiv knyttet til oppgavens tematikk. Metodene som er brukt finner sin inspirasjon fra blant annet Grønmo (2016), Kvarv (2021) og Christoffersen & Johannesen (2012). I analysen og drøftingen er teori om dialektologi og sosiolingvistikk sentralt. Jeg ser særlig til Eckert (2003), Quist (2017), Johnstone (2010) i arbeidet med de ulike tradisjonene. I forlengelsene av disse tradisjonene har jeg sett til blant annet Hårstad (2010) og Holmvik (2019) sine tidligere studier for å illustrere hvordan lærebøker kan påvirke læreres undervisningspraksis. For kunnskap om læreplaner har jeg støttet meg til Goodlad (1979). Analysen viser at lærerne har en ulike forståelse av hva det vil si å utforske. Den ene informanten vektlegger i større grad det praktisk-estetiske aspektet ved utforsking, enn de to andre. Analysen viser også lærerne i stor grad lener seg på den sosiolingvistiske forskningstradisjonen. Lærerne ønsker at elevene reflektere over språkets sosiale betydningspotensiale, og sammenhengen mellom språk, kropp og sted. Analysen viser også at lærerne er begrenser bruken av lærebøkene i arbeid med språklig mangfold. I tillegg kommer det fram at lærerne er opptatt av å vurdere elevene kontinuerlig og variert.