Forebygging av radikalisering og høyreekstremisme i den norske skolen

De siste 10 årene har vi sett en økende terrortrussel fra høyreekstreme i vesten, noe som har resultert i to terrorangrep på norsk jord. Forebyggingen av radikalisering og høyreekstremisme har i denne sammenheng tidligere vært forbeholdt politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Etter de høyreekstreme terrorangrepene i Oslo og på Utøya juni 2011 og i Bærum i 2019, har det etterhvert blitt viet mer oppmerksomhet til utdanningssektoren og ansvaret skolen har til å bidra i dette forebyggingsarbeidet. I denne masteroppgaven er det undersøkt via kvalitative intervju hvordan fem ansatte i skolen og en kommunalt ansatt med ansvar for skole, reflekterer rundt skolens og lærerens rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. Forskning viser at det er gode grunner til å betegne skolens mulighet til å forebygge radikalisering som uavklart, men at de likevel har fått en fremtredende rolle i dette arbeidet. Dermed har skolen fått en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, men trolig vil det være store variasjoner i hvordan dette arbeidet utføres og tolkes. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om ansatte i skolens forebyggende arbeid mot radikalisering og høyreekstremisme. Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er: Hvilke refleksjoner gjør ansatte i skolen og kommunen omkring skolens og lærerens rolle i forebyggingen av radikalisering og høyreekstremisme? Funn i denne studien viser at ansatte i skolen er bevisst på sin rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. Dette ansvaret forstås som en forebygging mot ekstreme tanker og meninger som etterhvert kan utvikle seg til bruk av vold. Basert på studiens funn bør skolens universelle forebyggingsarbeid fokuseres mot å skape gode sosiale miljøer og relasjoner på skolens område, samtidig som en legger til rette for faglig læring hvor elevene aktivt og emosjonelt deltar i sin egen læring. En slik aktiv og emosjonell læring fremheves som elementært innenfor en læringsorientert skole som fokuserer på mestring, forbedring og utvikling som resultater i skolen. Viktigheten av kritisk tenkning og et holdningsskapende arbeid som underliggende prinsipp i alle fag uttrykkes som betydningsfullt, selv om dette best kan arbeides med i spesifikke fag. I møte med ekstreme tanker og meninger viser funn at ansatte i skolen er usikker i sin rolle. Denne rollen innebærer et ansvar ovenfor elevgruppen og eleven som ytrer sine mening. Funn viser at skolen har liten toleranse ovenfor krenking og diskriminering, noe som gjør at slike ytringer skal bli slått ned på. Likevel gir denne type situasjoner gode muligheter for personlig og sosial utvikling for elevene, og det er derfor ønskelig med en bevisstgjøring på hvordan lærerne kan håndtere slike situasjoner, noe deltakerne selv etterspør. Studien er av et lite omfang noe som gjør at resultatene ikke kan generaliseres til å gjelde alle skoler og ansatte i skolen i landet. Med lite forskning på feltet som angår skolens rolle i forebyggingen mot radikalisering og høyreekstremisme anser jeg det derfor som verdifullt at studiens problematikk blir sett på i et større format som inkluderer flere skoler og ansatte i skolen på ulike områder i landet. Dette vil gi et klarere bilde på hvordan ansatte i skolen oppfatter sin rolle, hvordan skolene forebygger og hvilke utfordringer skolen står med i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme