Prosjektledelse i byggebransjen. En studie om prosjektstyring i Statens vegvesen sammenliknet med private og offentlige utbyggere.

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan prosjekter styres hos Statens vegvesen og sammenligne med hvordan det gjøres hos andre private og offentlige utbyggere i bygg- og anleggsbransjen. Oppdragsgiveren for studien var Statens vegvesen som viste interesse for å se hvordan prosjektstyringen gjøres hos andre. Tanken var å undersøke hva slags styringsplaner og verktøy andre utbyggere bruker, og hvilke erfaringer og rutiner de har. Samtidig var det viktig å undersøke hvordan prosjekter gjennomføres, prosjektgrupper settes sammen og hva slags rolle utdanning spiller der. For å avgrense oppgavens omfang og holde den innenfor rammene for en bacheloroppgave var det ønskelig å intervjue 3-5 bedrifter. Metoden for gjennomføring av oppgaven var litteraturundersøkelse med støtte fra kvalitative intervjuer. Det ble gjennomført 3 intervjuer med private- og offentlige utbyggere i forskjellige størrelser. Utvalget av intervjuede bedrifter ble først gjort blant kontakter begge veiledere hadde og deretter tok forfatterne av oppgaven over kommunikasjonen selv og avtalte videre hvor intervjuet gjennomføres. Det er viktig å påpeke at for vitenskapelig metodens skyld hadde enten veiledere eller forfatterne ingen informasjon om prosjektstyring i bedriftene på forhånd, slik at valget ikke ble påvirket av det. Det vil si valget var ganske tilfeldig, kun bedriftenes størrelse og aktivitetsfelt spilte en rolle. Resultatene viser at Statens vegvesen sin prosjektstyring er mest håndbokbasert med noen digitale styringsverktøy med veldig konkrete kvalifikasjonskrav til prosjekteiere og -ledere. Bedriftene som deltok i intervjuene, viste seg å bruke mye mer digitale løsninger med litt andre måter å sette prosjektgruppene sammen. Ingen av de hadde konkrete håndbøker for prosjektstyring slik Statens vegvesen har håndbok R760. Alt som hadde med prosjekter å gjøre var mest rutine og erfaringsbasert med hjelp av egne interne modeller