Elevers bruk av multimodaliteter i tidlig skriving - En studie av ulike elevgruppers bruk av multimodalitet i tekstskaping.

Sammendrag Denne masteroppgavens formål er å undersøke hvordan ulike grupper med elever ved slutten av 1. trinn bruker multimodaliteter i tekstskaping. Masteroppgavens problemstilling er: Hvordan bruker elever multimodaliteter avhengig av kjønn, språklig bakgrunn og skrivemotivasjon sett opp mot tekstkvalitet og tekstsjanger? Problemstillingen vil undersøkes og besvares med deskriptiv og analytisk statistikk gjennom bruk av spesifiserte forskningsspørsmål som tar for seg ulike aspekter ved bruk av multimodalitet: • Er antallet tegninger likt uavhengig av kjønn, språklig bakgrunn og skrivemotivasjon sett opp mot tekstkvalitet og tekstsjanger? • Er det funksjonelle samspillet mellom tekst og tegning i materialet likt uavhengig av kjønn, tekstkvalitet og tekstsjanger?¨ • Er det visuelle samspillet mellom tekst og tegning i materialet likt uavhengig av kjønn, tekstkvalitet og tekstsjanger? Oppgavens materiale er 200 elevtekster og data om kjønn, språk, motivasjon, tekstkvalitet og tekstsjanger hentet fra FUS-prosjektet (Funksjonell skriving i de første skoleårene). Det benyttes en eksperimentell metode, hvor kvalitativ og kvantitativ tilnærming kombineres i behandlingen av datamaterialet. Kvalitativ tilnærming brukes i form av en innholdsanalyse av elevtekstene for å kvantifisere datamaterialet som ligger til grunn for videre analyse og drøfting. Kvantitativ metode brukes ved kartleggingen av deskriptiv statistikk, og analyseringen av de statistiske funnene foregår ved bruk av signifikanstester. Store deler av det multimodale bakteppet for denne oppgaven bygger på arbeid av Kress og van Leeuwen, og jeg benytter teori om informasjonskoblinger av van Leeuwen i oppgavens funksjonsanalyse. Løvland, Hopperstad og Tønnessen har også vært viktige teoretikere for oppgavens fremstilling av multimodalitet og tegning i en skole- og skrivesammenheng. De mest sentrale funnene fra studien omhandler i hovedsak forholdene mellom bruk av multimodalitet tilknyttet kjønn, tekstkvalitet og tekstsjanger. Om kjønn er det funnet at det gjennomsnittlig er guttene som bruker multimodale uttrykk mest i tekstskaping. Jentene i utvalget bruker flest ulike modaliteter i samspill med hverandre i tekstskaping. Om kjønn og tekstkvalitet er det funnet at av alle jentene i utvalget var det de med høy tekstkvalitet som bruker flest multimodale elementer. For guttene var det motsatt. Av guttene er det de med lav tekstkvalitet som bruker flest multimodale elementer. Tilknyttet tekstsjanger oppfører kjønnene seg gjennomsnittlig likt, uavhengig av tekstkvalitet, ved at de alle bruker flest multimodale elementer i samme skriveoppgave. Det ble også funnet at elevene i samme tekst gjerne bruker ulike multimodale uttrykk til forskjellige formål ved at de bruker ulike informasjonskoblinger i samme tekst. Elevenes skrivemotivasjon viste seg å ikke ha noen statistisk signifikant korrelasjon til elevenes bruk av multimodale elementer. Basert på språklig bakgrunn ble det funnet at elevene med norsk som andrespråk bruker multimodalitet mest, mens elevene med norsk som morsmål bruker multimodalitet minst