Generasjon-19

I denne masteroppgaven tar jeg for meg en problemstilling som baserer seg på den pågående covid-19 pandemien, og hvordan den har gjort den opplevde arbeidssituasjonen til serveringsarbeidere mer prekær. For å besvare problemstillingen min, samlet jeg inn data med kvalitative dybdeintervjuer, der utvalget består av fem informanter. Jeg har også formulert tre forskningsspørsmål, der jeg har sett nærmere på: (1) endringene i arbeidsutførelsen, (2) usikkerhetsmomentene, og (3) opplevelsene av NAV under pandemien. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er i hovedsak basert på to perspektiver på prekariatet og prekært arbeid, hvor Guy Standing og Arne Kalleberg sine syn har vært gjenstand for sosiologiske analyser. I tillegg har jeg gjort rede for tidligere bidrag, der eksempelvis Gouglas (2013) sin fremstilling av unge, prekære arbeidere under finanskrisen på 2000-tallet sees i lys av mine funn. Jeg har også gjort rede for forskning på den tidlige fasen av covid-19 pandemien, der eksempelvis Hærnes (2020), McNamara, McKee og Stuckler (2021) og Mamelund og Dimka (2021) har blitt referert til i diskusjonen av mine funn. Med utgangspunkt i mine funn i lys av mitt teoretiske rammeverk, har jeg identifisert en sårbar gruppe i pandemien som «Generasjon-19» som mitt bidrag til forskningen på konsekvensene av covid-19 pandemien. Dette med inspirasjon i fra Gouglas (2013) sin identifisering av «Generation 700 Euro» etter finanskrisen. «Generasjon-19» kan sees på som en samlende identifikasjon av den gruppen som har blitt spesielt rammet av Regjeringens tiltak for å bekjempe pandemien. For dem har både arbeidet og hverdagen blitt opplevd mer usikkert. Dette synliggjøres i det faktumet at de har opplevd større vanskeligheter med jobbsikkerheten, hvor det bærer preg av en usikkerhet om når man skal arbeide, der det kan sies at tiltakene legger til rette for begrensninger i arbeidstidene. Det har også blitt opplevd en frykt for å bli permittert, som i tillegg har rammet flere økonomisk. Det er også variasjoner i hvorvidt man har mottatt støtte eller ikke. Dette belyses ved at noen har støtt på begrensninger hos NAV med manglende støtte, og dermed blitt ekstra rammet ved at man heller ikke har mottatt lønn i fra arbeidsgiver. I tillegg kan arbeidsoppgavene sies å være mer usikre, hvor Regjeringens bråe endringer legger føringer for raske omstruktureringer i deres arbeidsutførelse. Denne vanskeliggjorde hverdagen for flere, der større rutinisering, samt smittefare preget dem. «Generasjon-19» kan dermed sies å være en gruppe arbeidere som har fått det prekære ved deres arbeid mer synliggjort under pandemien på grunn av den observerte statsprekariseringen, da de har vært ekstra tilbøyelige for å bli rammet dobbelt, med fare for både permitteringer og oppsigelser, men også stor smittefare