Arbeidslinja – pisk eller gulrot? En kvalitativ intervjustudie av over hva som kjennetegner AI-konsulenters arbeid med deltakere som har angstlidelser

Oppgavens tematikk bunner i hvordan arbeidslinja kan påvirke hvordan AI-konsulenter arbeider med deltakere som har angstlidelser. Arbeidslinja, eller aktiveringspolitikken, innebærer at velferdsstatens ytelser skal utformes på en måte som gjør at de stimulerer folk til å arbeide. Aktivitetskrav, graderte ytelser, avkortningsregler, og sanksjoner bidrar til å gjøre dagens trygdeytelser mer aktivitetsorienterte. Dette skal bidra til å få personer som har kortvarig fravær fra arbeidslivet tilbake i arbeid, noe som tilsynelatende har en god effekt. Å være i arbeid skal i teorien kunne forebygge sosiale problemer, men arbeidslinje politikken kan være problematisk i praksis. Kanskje spesielt for personer med psykiske vansker som for eksempel angst. Oppgaven har etikkteori som sitt hovedperspektiv. Vi har brukt kvalitativ forskningsmetode, og intervjuet tre AI-konsulenter ansatt i ulike AI-bedrifter for å svare på problemstillingen. De teoretiske perspektivene vil derfor bli sett i lys av våre empiriske funn. Funn – og diskusjonsdelen vil illustrere AI-konsulentens ulike arbeidsfaser. Diskusjonen viser hvordan AI-konsulentene blir satt i et spenn mellom plikten som arbeidstaker og et ønske om å gi god hjelp. Det vil også bli presentert en forståelse av utfordringene AI-konsulentene møter i yrkesutøvelsen sin. Disse elementene leder oss til en konklusjon om at arbeidslinja kan påvirke AI-konsulentenes fokus i samarbeidet ved at målet om arbeid er definert i forkant. Til tross for ønsket om å hjelpe, vil målet om arbeid kunne bli overskyggende ovenfor angstproblematikken. Dette gjør det nødvendig med god etisk skjønnsutøvelse, mer tid og ressursbruk og tilrettelagt hjelp. Dette oppsummerer essensen i hva som kjennetegner AI-konsulentenes arbeid med personer som har angstlidelser, noe som kan være interessant å forske videre på både på individ - og samfunnsnivå