Lærerstudenters adaptivitet

I denne studien har jeg undersøkt lærerstudenters adaptivitet knyttet til subtraksjon. Hensikten med studien er å få innsikt i lærerstudenters bruk av indirekte addisjon (IA) og direkte subtraksjon (DS) på ulike tresifrede subtraksjonsoppgaver. Studiens forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner lærerstudenters bruk av indirekte addisjon og direkte subtraksjon når de skal løse tresifrede subtraksjonsoppgaver med en liten, mellomstor og stor differanse mellom subtrahend og minuend? For å gi et svar på forskningsspørsmålet har jeg brukt et instrument som er inspirert av instrumentet til Torbeyns et al. (2007). Instrumentet deres er en matteprøve bestående av 36 subtraksjonsoppgaver som er delt inn i tre ulike oppgavetyper; 12 oppgaver med en lav differanse mellom subtrahend og minuend (LD), 12 oppgaver med en mellomstor differanse mellom subtrahend og minuend (MD), og 12 oppgaver med en stor differanse mellom subtrahend og minuend (SD). Designet på matteprøven er choice/ no- choice. Matteprøven ble gjennomført av 28 lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen på NTNU. Lærerstudentene gjennomførte prøven over Zoom på det digitale programmet, PsychoPy. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i modellen til Lemaire og Siegler (1995), som definerer strategisk kompetanse på bakgrunn av følgende fire dimensjoner: strategirepertoar, strategidistribusjon, strategieffektivitet og strategivalg. Jeg valgte å ikke undersøke strategirepertoaret til lærerstudentene da jeg gikk inn med en antakelse om at de både hadde IA og DS i repertoaret sitt. Resultatene fra analysen av lærerstudentenes strategidistribusjon viste at IA var den mest brukte strategien på alle oppgavetypene. Resultatene viste videre at 16 av 28 lærerstudenter kun brukte én strategi på alle oppgavene i choice- betingelsen. 15 lærerstudenter brukte kun IA og én lærerstudent brukte kun DS. Resultatene fra analysen av lærerstudentenes strategieffektivitet viste at de var mest effektive med IA. Nøyaktighetsdataen viste at lærerstudentene var like nøyaktige med IA og DS. Hastighetsdataen viste derimot at lærerstudentene hadde kortere responstid med IA på alle tre oppgavetyper. Resultatene fra analysen av lærerstudentenes strategivalg viste at lærerstudentene tok hensyn til oppgavekarakteristikkene da de valgte strategi. I oppgaver med lav differanse mellom subtrahend og minuend tok lærerstudentene for det meste i bruk IA. Jo større differansen ble mellom subtrahend og minuend, desto mer tok de i bruk DS. Til tross for at bruken av IA avtok i takt med økende differanse viser resultatene at IA likevel var den foretrukne strategien på de tre ulike oppgavetypene. Funnene viser at lærerstudenter brukte IA effektivt og adaptivt på tresifrede subtraksjonsstykker. Denne kompetansen er en viktig forutsetning for å kunne undervise IA til elevene (Ball et al., 2008; Lienemann & Reid, 2006; Ostad, 2013). Tidligere forskning viser at ikke alle elever har IA i repertoaret sitt, og at grunnen er at de ikke har lært det på skolen (Torbeyns et al., 2009a). Litteratur viser også at elever opplever addisjon som en enklere regneoperasjon enn subtraksjon (Baroody, 1984; Kamii et al., 2001; Kilpatrick et al., 2001; Selter, 2001). I og med at IA er en strategi som bruker addisjon for løse en subtraksjonsoppgave, kan inkludering av IA i subtraksjonsundervisningen være et tiltak for å øke elevenes forståelse av subtraksjon. Nøkkelord: Adaptivitet, choice/ no- choice, indirekte addisjon, direkte subtraksjo