Barn som pårørende til psykisk syke foreldre

Bakgrunn: Omtrent 27 % av alle barn i Norge lever med foreldre som har en alvorlig psykisk lidelse. Forskning viser at det er stor sammenheng mellom psykisk syke foreldre og psykiske skadevirkninger hos barna. Som helsepersonell er vi pliktig å ivareta barn som pårørende. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan jeg som sykepleier kan bidra til å ivareta barn som pårørende til foreldre med alvorlig psykisk sykdom. Metode: Oppgaven baserer seg på litteraturstudium som metode, der syv forskningsartikler, både kvalitative og kvantitative, legger grunnlaget for arbeidet. Resultater: Barn som pårørende har behov for oppfølging, men det er noe uenighet om hvilke fremgangsmåte som fungerer best. Barna har krav på, og godt utbytte av, psykoedukasjon om foreldrenes sykdom, enten det gis direkte til barna eller gjennom foreldrene. Arbeid med barn som pårørende krever tid, ressurser, kunnskap og ferdigheter. Mange sykepleiere opplever at det er uklare rammer for hva som forventes av de i møte med barn som pårørende. Konklusjon: For å kunne tilby tilpasset og tilrettelagt oppfølging av barn som pårørende, er en avhengig av grundig kartlegging i forkant. Dette legger grunnlaget for hvordan psykoedukasjon bør gis til den enkelte familien og det enkelte barnet. Sykepleier må prioritere gjennomføring av dette arbeidet, til tross for at det er krevende å finne tid og ressurser til det. Det er også behov for klare retningslinjer for sykepleiere i slike situasjoner, samt mer kunnskap rundt tema. Nøkkelord: barn som pårørende, psykoedukasjon, sykepleie