Sosiale medier - mer enn bare et tidsfordriv?

Denne masteroppgaven dreier seg om ungdommers opplevelse av sosiale medier, knyttet opp mot deres psykiske helse. Det er tatt utgangspunkt i fem ungdommer mellom 16 og 17 år. Jeg valgte å se på selvbestemt psykisk helse, med grunnlag i Deci og Ryan (1985, 2002) sin selvbestemmelsesteori. Det vil si når det var snakk om deres psykiske helse, så tok jeg utgangspunkt i de tre grunnleggende psykologiske behovene: mestring, autonomi og tilhørighet. For å finne ut av dette jobbet jeg utfra problemstillingen: «Hvordan opplever ungdommer sosiale medier opp mot psykisk helse?» For å forske på denne problemstillingen valgte jeg kvalitativ forskningsmetode, med et semistrukturert dybdeintervju. Etter endt intervju forsto jeg det slik til at mediekompetanse også var et sentralt tema. Dette opplevde jeg ville være nyttig å ha fokus på for å komme dypere inn i problemstillingen sitt eventuelle svar. Med kunnskapen jeg satt igjen med etter disse fem intervjuene, kom jeg frem til fire kategorier jeg ville analysere innenfor. Disse kategoriene hadde også flere relevante undertemaer. Disse fire kategoriene endte opp på: Mediekompetanse, Tilhørighet, Autonomi og Mestring. Begrepene blir også diskutert opp mot flere litt mindre teorier, men vil i hovedsak bli sett opp mot mediekompetanse og selvbestemmelsesteorien. Etter transkripsjon og analyse, viser mine funn til at intervjupersonene opplever psykisk helse og sosiale medier helt individuelt. Hvordan du opplever ulike ting vil komme an på hvordan du er som person. Det var derimot mange likhetstrekk: venner bidrar til at sosiale medier oppleves tryggere, kunnskap om normene rundt sosiale media, og det kan bringe frem ulike følelser - som for eksempel ensomhet. Det blir også brukt som et tidsfordriv - derfor tittelen på masteroppgaven. Det var noen uenigheter rundt autonomi og mestring av sosiale medier, men alle var enig i at bruken var styrt av ulike normer i samfunnet. Kunnskapen jeg satt igjen med etter endt diskusjon og analyse, går ut på sammenhengen mellom disse begrepene. Slik selvbestemmelsesteorien sier, vil ikke et individ kunne ha en grunnleggende god psykisk helse, om ikke alle behovene er dekket. Slik forstår jeg også sammenhengen mellom sosiale medier, og psykisk helse. Jeg sitter igjen med en forståelse av at det kreves autonomi, mestring, tilhørighet og mediekompetanse, for å mestre sammensetningen mellom sosiale medier og psykisk helse. Det er også rundt dette min konklusjon ligger. Alt lever sammen som en symbiose