Læreres bruk av programmering i grunnskolen

Programmering ble en obligatorisk del av læreplanen og matematikkfaget fra og med skoleåret 20/21 gjennom fagfornyelsen. En av grunnene til å inkludere programmering var at det ble ansett for å være en viktig digital ferdighet å mestre for fremtidens samfunn. Det er gjort lite forskning på hvordan programmering blir brukt, og hvilken rolle programmering har i matematikkfaget i norsk kontekst. Derfor har jeg inntatt et lærerperspektiv, og undersøkt hvordan lærere bruker programmering. Formålet med studien var å beskrive kjennetegn ved undervisningstilnærmingen til et utvalg matematikklærere i programmering Problemstillingen ble belyst ved hjelp av en kvalitativ tilnærming. Utvalget bestod av tre matematikklærere fra både mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennom studiens teoretiske rammeverk ble lærerne vurdert til å være kompetente i didaktisk bruk av programmering. Datainnsamlingen bestod av semi-strukturerte intervjuer med hver enkelt av lærerne. Datamaterialet ble analysert gjennom deduktiv tematisk analyse. Funnene viser at de intervjuede lærernes undervisningstilnærming til programmering kjennetegnes ved at de ser en epistemologisk verdi i programmering, fremfor å bare se programmering som et verktøy med pragmatisk verdi. De tilstreber også utforskende programmeringsarbeid, med lite begrensende rammer, der metodefrihet og elevenes autonomi individuelt eller i gruppe er sentralt. Lærerne gir også uttrykk for en tilnærming til programmering der synet på lærerrollen kan beskrives som «liberalt», fordi det bryter med det tradisjonelle synet på lærerrollen