Mjøskastellet på Steinsholmen : vern og bruk av en middelalderruin

Denne masteroppgaven ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet behandler problemstillingen vern og bruk av et kulturminne, og omhandler ruinen etter Mjøskastellet på Steinsholmen. Middelalderruinen har en unik historie, og kan betraktes som et av Norges mest autentiske kulturminner. Det fredete kulturminnets tilstand og særegne lokasjon på en utilgjengelig holme i et naturreservat, legger grunnlaget for et utfordrende spørsmål for hva som er riktig tilnærming for tiltak og inngrep i og rundt kulturminnet. Ruinen fremstår fullstendig urestaurert, og står i dag i fritt forfall der tunge steiner utgjør en direkte risiko for besøkende. Pågående gjengroing, utrasing og forvitring truer kulturminnet som verdifull kilde til kunnskap om en tid som er forbi, samtidig oppstår en unik mulighet til å la en godt dokumentert middelalderruin få leve ut alle stadier av sitt livsløp. Kulturminnevernets fagfelt er bygget på sprikende ideologier og baserer seg på relative, kulturelle og subjektive verdivurderinger. Trendene for bevaringstilnærming skifter med tiden, og farger kulturminnevernsdebatten og forvaltningsinstansenes politikk. Allikevel er unntakene mange og store, og det er nødvendig å behandle hvert objekt individuelt. I oppgaven er det utviklet et spekter for middelalderruiner, der kulturminnenes situasjon og status kan plasseres ut ifra omfanget av restaureringsinngrep, tilføringer og grad av autentisitet. For å kartlegge mulige tiltak plasseres fem beslektede referanseruiner med ulike tilnærminger til bevaring på spekteret. Grunnlaget for en vurdering for vern og bruk bør være tydelig og etterprøvbart, og bygges i oppgaven opp av en detaljert arkivstudie sammen med en verdianalyse. Verdianalysen identifiserer kulturminnets verneverdige kvaliteter og gir bevaringen vitenskapelige motiver. Forslaget med løsninger konkluderer med tiltak som bevarer Mjøskastellets verneverdige autentisitet og kvaliteter. Løsningene tilrettelegger for økt synlighet og kommuniserer kulturminnets verdi gjennom lite inngripende inngrep som forstyrrer ruinens autentisitet minimalt