En kvalitativ av en lærers praksis i utforskende matematikkundervisning på 3. trinn

I denne forskningsstudien har vi undersøkt utforskende matematikk i begynneropplæringen. Mer spesifikt har vi sett på hva som kjennetegner en lærers kommunikasjon i utforskende helklassesamtaler og hennes begrunnelser for å drive utforskende matematikkundervisning. Studiens to forskningsspørsmål er på bakgrunn av dette: 1) Hva kjennetegner en lærers kommunikasjon i utforskende helklassesamtaler? og 2) Hvordan begrunner læreren sin positive holdning til utforskende matematikk? Studien er en kvalitativ enkelcasestudie gjennomført ved bruk observasjon og intervju. For å besvare første forskningsspørsmål observerte vi læreren i en helklassesamtale med fokus på hennes kommunikasjon, mens det påfølgende intervjuet er benyttet for å besvare det andre forskningsspørsmålet. Den utvalgte læreren har lang erfaring med utforskende matematikkundervisning. Hennes arbeid er inspirert av blant andre Catherine Fosnot sitt undervisningsmateriale «context for learning». Datamaterialet tilknyttet det første forskningsspørsmålet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse og Ellis, Özgür & Reiten (2019) sitt rammeverk «Teacher moves for supporting student reasoning». Datamaterialet knyttet opp mot det andre forskningsspørsmålet ble analysert ved hjelp av åpen koding. Vi har tatt utgangspunkt i Abril et al. (2013) og PRIMAS sin vide definisjon av «utforskende undervisning», og supplert med annen litteratur som retter seg mer spesifikt mot utforskende matematikkundervisning. Sentrale begreper tilknyttet utforskende matematikkundervisning er språk- og dialog, dybdelæring og sosiomatematiske normer. Teorikapitlet er derfor viet til redegjørelse av disse begrepene. Studiens resultat viser hvor viktig lærerens kommunikasjonsvalg er for elevers utforskning. Særlig bruk av det Ellis et al. (2019) omtaler som «grep med høyt potensial» ser ut til å være effektivt for støtte av elevers utforskning. Samtidig viser funnene våre at veletablerte sosiomatematiske normer skaper mindre behov for konsekvent bruk av grep med høyt potensial. Likevel er det viktig å påpeke at utelukkende bruk av grep med lavt potensial for støtte av elevers utforskning ligner mer på tradisjonelle kommunikasjonsmønstre, som eksempelvis IRE- og IRF-mønster. I disse er kommunikasjonen preget av læreren ønske å nå læringsmålet for timen, og støtten av elevers utforskning er ineffektiv. Men ser vi på matematikkøkta i sin helhet identifiserer vi at lærerens kommunikasjon i stor grad samsvarer med PRIMAS sin definisjon av «læreren» i utforskende matematikkundervisning. I denne definisjonen står det beskrevet at læreren skal oppmuntre til refleksjon, anerkjenne all deltakelse, stille åpne spørsmål, utfordre elevers løsninger og oppmuntre til gruppe- og helklassesamtaler (Abril et al., 2013), og ifølge den nye læreplanen er dette viktig for elevers dybdelæring (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dybdelæring er også sentralt i lærerens begrunnelser for sin positive holdning til utforskende matematikk. Andre begrunnelser hun trekker frem i intervjuet baserer seg på at det er enklere å tilpasse undervisningen til hver enkelt og at skaper bedre grunnlag for god vurdering