Sykepleieren i møte med pasienter med voldsrisiko

Bakgrunn: Forekomsten av aggresjon og vold i psykisk helsevern er økende. Sykepleiere er en yrkesgruppe som er særlig utsatt for denne problematikken. I tvungent psykisk helsevern er pasientene en stor voldsrisiko. Forebyggingen av vold er komplekst, og det bør tilrettelegges for en samhandling med minst mulig grad av avmakt og krenkelse hos pasientene. En god terapeutisk relasjon, med balanse mellom nærhet og distanse, er viktig i møtet med vold- og aggresjonsproblematikk. Hensikt: Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan en terapeutisk relasjon mellom sykepleier og pasient kan redusere voldelig atferd hos pasienter i tvungent psykisk helsevern. Metode: En systematisk litteraturstudie basert på syv fagfellevurderte forskningsartikler. Relevant pensumlitteratur, fagartikler, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleie ble anvendt som støttelitteratur. Resultater: Sykepleiere og helsepersonells egenskaper, kommunikasjonsferdigheter, tilgjengelighet og holdninger kan bidra til å redusere voldelig atferd hos pasientgruppen. Maktforhold, negative holdninger og stigmatisering er noen elementer som kan utfordre etableringen av en god relasjon, og derav trigge voldelige handlinger. Sykepleier som fremstår med respekt, rettferdighet og tillitt anses å ha gode forutsetninger for å etablere en god terapeutisk relasjon med pasientene. Konklusjon: I en god terapeutisk relasjon er det flere elementer og faktorer som kan redusere forekomsten av voldelig atferd, deriblant respekt, tillitt, rettferdighet og gode kommunikasjonsferdigheter. Imidlertid må sykepleier være bevisst i samhandlingen med pasientene. Relasjonen er asymmetrisk og preget av et ujevnt maktforhold som i noen tilfeller kan trigge voldelig atferd, til tross for at voldsforebygging er et overordnet mål. Nøkkelord: Terapeutisk relasjon, sykepleie, tvungent psykisk helsevern, voldsforebygging, utfordringe