Geologiske forutsetninger for uttak av grunnvarme i Trondheimsområdet - varmeledningsevne og varmeproduksjon

Det er viktig å ha kjennskap til de termiske egenskapene til berggrunnen for å oppnå riktig dimensjonering av grunnvarmesystemer i fjell. God varmeledningsevne i berggrunnen er nødvendig for å kunne hente ut varme fra bakken. Formålet med denne oppgaven var å få bedre kunnskap om varmeledningsevnen og varmeproduksjonen til bergartene i Trondheimsområdet, og hvordan det påvirker dimensjonering av energibrønner i fjell. Det ble samlet inn 75 bergartsprøver fra Trondheimsområdet. Varmeledningsevnen til alle prøvene ble målt med C-Therm MTPS, og varierte fra 2,4 til 6,0 W/(m·K). For 45 av de 75 prøvene ble varmeproduksjonen beregnet ut ifra XRF- og LA-ICP-MS-analyser, verdiene varierte fra 0,01 til 3,43 µW/m3. Varmeledningsevnen alene tilsier at det er gode forutsetninger for uttak av grunnvarme i Trondheimsområdet. Varmeproduksjonen er vist til å være av mindre betydning. Det ble fremstilt to kart basert på målingene av varmeledningsevne og varmeproduksjon, som kan brukes til å vurdere plassering av grunnvarmeanlegg. Det er riktignok ikke anbefalt å bruke de som eneste kilde i dimensjonering av grunnvarmeanlegg, men de kan gi en indikasjon på hva som kan forventes før grundigere undersøkelser gjennomføres. For å se hvilken påvirkning varmeledningsevnen og varmeproduksjonen har for dimensjonering av ulike systemer ble programvaren EED benyttet. Målte verdier fra Trondheimsområdet ble brukt for å gi en realistisk variasjon. Resultatet viste at en endring i varmeledningsevnen fra 2,9 til 4,1 W/(m·K) reduserte nødvendig brønnlengde med 22 meter i én brønn for en enebolig. For en boligblokk ble den nødvendige brønnlengden redusert med 26 meter hver for 38 brønner, totalt 988 meter. Studiet har vist at det er vanskelig å forutse varmeledningsevnen og varmeproduksjon i berggrunnen. Det er derfor anbefalt å gjøre tilsvarende studie andre steder, for å kartlegge potensialet for grunnvarme. Det er også store usikkerheter tilknyttet kartene, og de kan med fordel utbedres med flere prøver og målinger