Embodied Communication in Language Learning - Norwegian Pupils' Experiences with Drama as an Approach in the EFL Primary Classroom

Formålet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan elever på barneskolen opplever å delta i drama aktiviteter i engelskfaget, i tillegg til å se på hvordan det påvirker dems muntlige deltakelse og kommunikasjon. Innenfor sosiokulturell læringsteori og kroppslig læring, ble et prosjekt gjennomført over tre uker i to klasser, på et 6 trinn og et 7 trinn. Målet med prosjekter har vært å se på muntlig kommunikativ kompetanse i engelskfaget, hvor tilnærmingen har vært å bruke kreative og spontane dramaaktiviteter. Forskingen er utformet som en kvalitativ aksjonsforskning, og datasamlingen består av semistrukturerte gruppeintervju med elever, observasjoner og refleksjonslogger skrevet av forskeren. Oppgaven ønsker å bidra til det engelskdidaktiske fagfeltet ved å forske på hvordan lærere kan bruke drama aktiviteter for å oppnå læring på flere nivåer. Ikke bare konkluderer oppgaven med at drama er en verdifull tilnærming i engelskklasserommet, den bidrar også med forslag til aktiviteter som lærere kan inkorporere i deres undervisning om man ønsker å teste ut drama. Funnene i studien indikerte at elevene opplevde drama som en morsom og meningsfull måte å lære språk på. Elevene opplevde også at det føltes lettere å snakke høyt under aktivitetene, ved å redusere fremmedspråklig angst. Videre skapte drama en følelse av økt samhold. Implikasjoner for undervisning er diskutert mot slutten. I konklusjonen vurderes implikasjoner for undervisningspraksis, som hvordan drama ofte krever tilstrekkelig fysisk plass, og hvordan lærere ikke bør føle seg begrenset av sin manglende kjennskap til drama dersom de ønsker å prøve denne tilnærmingen