Friluftsliv på timeplanen

I Norge antar vi at 3-5% av barn og unge under 18 år har ADHD (Folkehelseinstituttet, 2015). Vi vet og at antallet elever i skolealder (5-19 år) som fikk resept på ADHD-medisiner har økt med 197% i perioden fra 2004-2014 (Djupedal & Korshavn, 2016, s. 85). Det er viktig at vi som lærere og spesialpedagoger bidrar til å tenke nytt rundt hvordan vi kan organisere opplæringen slik at vi ikke bidrar til en videre sykeliggjøring av disse elevene. Formålet med oppgaven er å fokusere på hvordan friluftsliv kan være en pedagogisk arena for elever med ADHD og ADHD-lignende atferdsuttrykk. Friluftsliv er en arena som åpner for fysisk aktivitet og sosial læring, og kan være en nyttig arena å benytte i arbeidet med en elevgruppe som ofte sliter med kroppslig uro og konsentrasjonsvansker. Studien har med bakgrunn i dette følgende problemstilling: Hvordan kan en pedagogisk tilnærming til friluftsliv i skolen bidra til å skape en bedre tilpasset skolehverdag for elever med ADHD og ADHD-lignende atferdsuttrykk? For å svare på oppgavens problemstilling har jeg gjennomført en abduktiv, fenomenologisk studie. Gjennom tre kvalitative dybdeintervju har tre ulike lærere/spesialpedagoger delt sine erfaringer og opplevelser med bruken av friluftsliv som en pedagogisk arena for elever med ADHD og ADHD-lignende atferdsuttrykk. Utvalget ble plukket ut på bakgrunn av deres lange erfaring med fenomenet. Intervjuene ble videre analysert og drøftet med teori om friluftslivets pedagogikk og kroppens fenomenologi. Et fremtredende funn er informantenes opplevelser av friluftslivets særegenhet, og som en arena som kan tilby noe annet enn det vi kan kalle «det ordinære» klasserommet. Friluftsliv er for informantene et friere, mer uformelt alternativ til klasserommet. Det er færre krav, og informantene opplever større grad av mestring blant elevgruppen med ADHD og ADHD-lignende atferdsuttrykk. I oppgaven blir opplevelser rundt mestring og anerkjennelse i friluftslivet diskutert. Andre kategorier som har blitt utarbeidet på bakgrunn av intervjumaterialet er «å jobbe meningsfylt med kroppslig uro» og «effekter i etterkant av friluftslivet». Respondentene går også inn i spørsmålet om hvilke kunnskapssyn friluftsliv som pedagogisk arena kan fremme. Disse blir drøftet ved hjelp av aristoteliske begrep om ulike kunnskapsformer. Et sentralt funn her er informantenes samstemte beskrivelser av friluftslivet som en egnet arena for tilegnelse av kunnskapsformen phronesis. Forskningen på bruken av friluftsliv og grønne-arealer i arbeidet med elever med ADHD og ADHD-lignende atferdsuttrykk er fortsatt på et tidlig stadium. Studien er i så måte et lite, men forhåpentligvis viktig bidrag for å fremme friluftslivets kvaliteter for denne elevgruppen. I videre forskning vil elevenes synspunkter og opplevelser være sentrale å undersøke. Det kan også være nyttig med undersøkelser av kvantitativ art, som kan bidra til å si noe mer generelt om tematikken