Matematisk resonnering i lærerveiledninger

Jeg har i denne studien skrevet en matematikkdidaktisk masteroppgave, hvor jeg har analysert innhold i tre forskjellige lærerveiledninger tilhørende 2. trinn. Oppgaven er begrenset til å undersøke hva som kjennetegner muligheter for resonnering. Grunnen til det er at det de siste årene har vært et økende fokus på resonnering i barneskolen, resonnering og bevis er blant annet nå å regne som ett av seks kjerneelement i den nye læreplanen, LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2019). Videre viser det seg at elever har vansker knyttet til resonnering i matematikken (Stylianides, 2009), og at læreboka, som i stor grad påvirker undervisningen (Valverde et al., 2002), kan være skyld i det (Stylianides et al., 2013). Dette dannet bakgrunnen for at jeg ønsket å undersøke problemstillingen: Hva kjennetegner muligheter for resonnering i arbeid med tall i innhold presentert i lærerveiledninger? I det teoretiske grunnlaget er matematisk resonnering presentert som begrep forankret i Jeannotte & Kieran (2017) sitt rammeverk. Rammeverket til Charalambous et al. (2010) var utgangspunkt for innsamlingen av data, og dataen ble videre behandlet gjennom åpen koding. Studien har en kvalitativ tilnærming med dokumentanalyse som metode. Fremtredende i datamaterialet var at muligheter for resonnering kjennetegnet arbeid med partall og oddetall, arbeid med større, mindre, flere eller færre enn, arbeid med tallinja, arbeid med enere og tiere og arbeid med dobling og halvering. Gjennom drøfting fremkom positive virkninger av å arbeide resonnerende i matematikk. For eksempel at det å arbeide resonnerende kan bidra til økt motivasjon og utforskertrang i faget. En bemerkning er likevel at jeg i denne studien kun har analysert innhold i lærerveiledninger. Jeg kan derfor ikke uttale meg om hva som kjennetegner muligheter for resonnering elever blir gitt, kun hva som kjennetegner muligheter innhold i lærerveiledninger gir for det