Resiliens hos barn som har vokst opp i et alkoholisert hjem

Sammendrag Bakgrunn Alkoholmisbruk hos foreldre er en tabubelagt og anerkjent problematikk i de norske hjem. 1 av 10 barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, altså 90.000 barn. De barna som opplever en vanskelig oppvekst har økt sannsynlighet for å utvikle psykiske, fysiske, kognitive og emosjonelle utfordringer i voksen livet. Heldigvis finnes det barn som har en motstandskraft til å forhindre disse utfordringene. Et begrep som er knyttet til barn som utvikler motstandskraft er resiliens. Resiliens er sterkt knyttet til beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. Jeg har valgt å utforske hvilke beskyttelsesfaktorer som var til hjelp for barna i oppveksten. Beskyttelsesfaktorene kan hatt en stor påvirkningskraft for å utvikle resiliens. Jeg har også fått muligheten til å høre hvordan personer opplevde å vokse opp med alkoholmisbruk hos foreldre. Min studie innebærer intervjuer fra 7 personer som har vokst opp med alkoholmisbruk og som har klart å utvikle motstandskraft, og som lever et godt liv i dag. Problemstillingen for dette forskningsprosjektet er følgende: «Hvordan opplevde barn og unge å vokse opp med alkoholmisbruk hos foreldre? Og hvilke beskyttelsesfaktorer var til hjelp?» Teoretisk rammeverk I den teoretiske delen har jeg lagt vekt på teorien som legger grunnlaget for drøftingsdelen i kapittel 6. Jeg vil gjøre rede for begrepene resiliens, beskyttelsesfaktor, risikofaktor og parentifisering. Det vil bli kort fortalt om hvordan alkohol påvirker et barn og hvilke følelser og reaksjoner som er normalt for et barn som vokser opp i rus. Omsorgssvikt og foreldrefunksjon anses relevant slik man får innsikt i hvordan en hverdag kan oppleves for et barn. Deretter skal jeg avklare hva som menes med «klart seg», da dette er definisjonen på disse informantene. Til slutt skal jeg gjøre kort rede for tidligere resiliensforskning. Metode Den metodiske tilnærmingen som er blitt benyttet i dette prosjektet er kvalitativ metode, hvor dybdeintervju er forskningsdesignet. Jeg har intervjuet 7 personer over 18 år som har fortalt hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem. Gjennom intervjuene har jeg fått forståelse for informantenes opplevelser, meninger, holdninger og erfaringer. I metodedelen vil jeg beskrive den vitenskapelige forståelsesrammen i forskningsprosjektet, og gjøre noen tanker rundt min forskerrolle. Det vil blant annet bli forklart hvilket utvalg informantene er, hvordan de ble rekruttert, og hvordan jeg gjennomførte og transkriberte intervjuene. Til slutt vil det kort gjøres rede for koding, kategorisering, analyse og tolkning av mine funn. Funn Mine funn fra analysedelen blei delt opp i to hovedtema med underkategorier. Første hovedfunn er «beskyttelsesfaktorer» som inneholder kategoriene støtte, egenskaper og personlighet. Dette er sentrale faktorer som kan ha vært beskyttende mot de ulike risikofaktorene de har vokst opp med. I det andre hovedtemaet som omhandler hvordan informantene opplevde hverdagen, og hvilke følelser de kjente på, så har jeg delt funnene mine opp i sinne, tristhet, frykt og redsel og parentifisering. Disse opplevelsene og følelsene har gitt et bilde på hva som var en risiko for dem, og ikke kun det som var beskyttende. Konklusjon Studiets funn og konklusjon er at de egenskapene, personligheten og støtten informantene har hatt rundt seg kan ha vært avgjørende for å utvikle resiliens. For at resiliens skal kunne utvikle seg er den avhengig av de strukturelle forholdene, relasjoner, tilgang på sosial rettferdighet og de individuelle egenskapene. Alle informantene forteller at de hadde en relasjon med en som de anså som sin støtte, men ingen nevner de strukturelle forholdene som en faktor som var til hjelp for dem. Det er tydelig at skole som arena har sviktet hvor de fleste informantene havnet under radaren. Informantene forteller også til de ulike vonde følelsene som sinne, tristhet, usikkerhet, redsel og frykt som har påvirket deres hverdag negativt. Felles for informantene er at de har klart å snu sine vonde følelser og opplevelser om til noe positivt, og som heller har vært en faktor som har gitt dem indre styrke, motivasjon og drivkraft