Skrøpelighet hos hjemmeboende eldre

Bakgrunn: Den norske befolkningen vil innen få år bestå av nesten dobbelt så mange 80-åringer enn i dag (Folkehelseinstituttet, 2014). Det antydes at forekomsten av skrøpelighet blant hjemmeboende eldre i Europa kan ligge på ca. 15 %, men er sterkt stigende med alder slik at om lag halvparten av de over 80 år kan karakteriseres som skrøpelige (Folkehelseinstituttet, 2019). Eldre pasienter med skrøpelighet er en sårbar pasientgruppe som ikke alltid blir tilstrekkelig ivaretatt. De er mer utsatt for sykdom og skader, og konsekvensene blir gjerne mer alvorlig enn hos eldre uten skrøpelighet. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke sykepleieres erfaringer og opplevelser relatert til skrøpelighet hos hjemmeboende eldre, og belyse hvordan disse kan hjelpe oss til å ivareta disse pasientenes behov. Metode: I denne oppgaven har vi brukt integrativ litteraturoversikt som metode. Fem forskningsartikler ble analysert. Gjennomgående resultater fra forskningsartiklene, relevant bakgrunnslitteratur og egne refleksjoner utgjør grunnlaget for besvarelsen. Resultater: Sykepleiere erfarer det utfordrende å identifisere skrøpelighet på grunn av manglende kompetanse og ser behovet for systematisk kartlegging. Skrøpelighet blir først oppdaget når den kommer tydelig til uttrykk. Ensomhet og manglende sosial kontakt øker risikoen både for utvikling og forverring av skrøpelighet. Økende kompleksitet i hjelpebehovet til den eldre krever bedre koordinering av tjenester. Det mangler tverrprofesjonelt samarbeidsnettverk mellom ulike helse- og sosialtjenester. Samtidig oppleves det utfordringer knyttet til tilgang til på andre profesjoners ressurser. Det trengs en holdningsendring både blant helsepersonell og eldre, og det må bygges en tro på at forebyggende strategier vil kunne forebygge og bremse utvikling av skrøpelighet, og opprettholde god livskvalitet. Forebygging av skrøpelighet krever en helhetlig kartlegging av pasienten samt effektiv kommunikasjon mellom ulike profesjoner. Nøkkelord: skrøpelighet, hjemmeboende eldre, helhetlig sykepleie, kartlegging, tverrprofesjonelt samarbeid, ensomhe