Lærerens møte med utfordrende elevatferd - sett i et mentaliseringsperspektiv

Norsk: Denne masteroppgavens tematikk er læreres møte med elevatferd som oppleves utfordrende i skolen. Mitt fokus har vært å få frem pedagogenes stemme om hvordan disse møtene påvirker dem mentalt, hvordan deres egne holdninger og forhistorie preger møtene, og hvordan omgivelsene og de rammene lærerne jobber under, har innvirkning på deres praksis på dette området. Studien har en fenomenologisk tilnærming og problemstillingen som ønskes belyst er: Hvordan opplever lærere møtet med elever som viser utfordrende atferd i skolen? På bakgrunn av denne problemstillingen valgte jeg å intervjue tre lærere på barnetrinnet om deres tanker, refleksjoner og opplevelser i disse møtene. Temaet for oppgaven ble belyst ut fra blant annet tilknytningsteori og teorien om mentalisering. I tillegg er ulike perspektiver på utfordrende atferd og kollegasamarbeid en del av teorigrunnlaget. Mentaliseringsteorien forklarer prosessene som foregår i vårt indre i relasjoner med andre mennesker. Begrepets betydning i en skolesammenheng innebærer både evnen til å sette seg inn i elevens sinnstilstand, vurdere sin egen indre mentale tilstand, og samtidig å se seg selv utenfra, gjennom barnets blikk. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, der essensen av lærernes opplevelse trådte frem. Hensikten med studien er ikke å generalisere funnene til å gjelde i alle, lignende kontekster. Målet er at denne forskningsteksten kan bidra inn i en refleksjonsprosess for å utvikle læreres egen praksis, og øke bevisstheten omkring temaene som kommer frem. Funnene tyder på at lærerne er opptatt av å sette seg inn i elevens opplevelse av verden, og å se eleven innenfra. De anser relasjonene med elevene som en av de de sterkeste motivasjonsfaktorene for jobben, og har et stort fokus på relasjonsbygging. Gode relasjoner med elever som kan ha en atferd som oppfattes som utagerende, forebygger uro og konflikter. Den gode relasjonen fungerer også som en beskyttelsesfaktor for lærerne når det gjelder å stå i særlig utfordrende situasjoner med dem. Samtidig uttrykker lærerne at møtet med elever som har en atferd som kan betegnes som innagerende, også er utfordrende. Dette begrunner de blant annet med at disse elevene gir lite av seg selv, og lærerne dermed har lite å spille på i relasjonsbyggingen. Disse elevene står dermed i fare for å gå glipp av fordelene en god elevlærer-relasjon gir. Lærerne etterlyser mer tid til relasjonsbyggingen i det daglige. De ser at egen sinnsstemning og atferd påvirker elevene, og har ulike strategier for å regulere egne følelsestilstander. Betydningen av å ha støttende kollegaer man kan reflektere sammen med, blir trukket frem, men for en av lærerne var denne støtten nesten fraværende. Lærerne står i mange pressede situasjoner i hverdagen der de stadig befinner seg i dilemmaer som går på hvor de skal rette oppmerksomheten sin. De står i et krysspress med å balansere elevenes ulike behov, og ser dette i sammenheng med for få voksne i klasserommet. De gir uttrykk for at disse situasjonene bidrar til å øke stressnivået i hverdagen, og går utover deres trivsel