Barnesamtalen som en del i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid

Denne bacheloroppgaven baseres på en kvalitativ tilnærming, og tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilken plass har barnesamtalen i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid?». Jobben som barnevernsarbeider innebærer i all hovedsak å sikre barn trygge oppvekstsvilkår gjennom å ivareta og verne om barnet mot omsorgssvikt, vold og overgrep, og de fleste som velger å utdanne seg som barnevernsarbeidere har et ønske om å hjelpe og bidra til at sårbare barn får det bedre. Likevel har mangelfulle prosedyrer i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid gjort det vanskelig å gjennomføre, dokumentere og evaluere hvordan barn blir pratet med i barnevernet. I en studie gjort av Berit Skauge (2012) kom det frem at barn i mindre grad ble inkludert i barnevernsprosessen i 2009 enn de ble i 2000, og dette til tross for at barns behov i større grad var mer omtalt i saksdokumentene. Hva kan være årsaken til det? Kan det ha en sammenheng med at vi er blitt flinkere til å høre på barnet, men i mindre grad lytter til barnets eget perspektiv? I straffeprosessloven kom det i 2015 en ny forskrift og lovendring som blant annet skulle styrke barns rettssikkerhet og medbestemmelse i saker som angår de. Den Dialogiske Samtalemetoden ble utviklet som et resultat av lovendringen, med formål om å blant annet gjøre fagpersoner tryggere og mer kompetente i samtale med barn og unge. Barn lærer å bruke ord og uttrykk før de selv forstår betydningen av det, og viktig informasjon om barnets erfaringer og opplevelser kan gå tapt ved feilaktig bruk av kommunikasjonsstrategier, noe som i barnevernets undersøkelsesarbeid kan medføre store konsekvenser for barnet. Oppgaven tar utgangspunkt i et utviklingspsykologisk perspektiv, og teorier om barnets kognitive og språklige utvikling knyttes opp mot synet som vi har på barn og barndom i samfunnet