The Use of Literature to Discuss Racism within the English Subject in the Norwegian Lower Secondary School: A Mixed-method Study.

Denne studien tar for seg om, og i så fall hvordan, engelsklærere i ungdomskolen bruker skjønnlitteratur for å diskutere rasisme i engelskfaget. Det blir undersøkt hvordan lærerne definerer rasisme, deres refleksjoner rundt skjønnlitteratur som en tilnærming for å diskutere rasisme innen engelskfaget, samt hvordan og hvilke læringsaktiviteter lærerne bruker for å diskutere rasisme i tillegg til litteratur. Særegenheter ved litteratur blir trukket frem og diskutert i lys av Fenner (2011) (2018), men også en rekke andre med ekspertise innen feltet. For å diskutere og redegjøre for rasisme blir det benyttet teori av Arneback og Jämte (2017), Helland (2019) og Wieviorka (1995). Både Opplæringsloven (1998) og Overordnet del av lærerplanen (2017) sier at lærere skal tilrettelegge for danning. Det å diskutere og utfordre rasistiske meninger kan bli sett på som en del av en større dannelsesprosess, derfor har jeg benytter meg av Klafkis (2011) diskusjon og redegjørelse av Bildung. For å samle inn data ble det brukt miksede metoder. Det vil si at både datamateriale ble samlet inn ved hjelp av en digital spørreundersøkelse og semi-strukturerte dybdeintervju. 34 lærere deltok i spørreundersøkelsen, mens ikke alle fullførte. På grunn av den pågående pandemien ble det utfordrende å finne lærere til intervjuet, derfor ble det her gjort et bekvemmlighetsutvalg. Fire engelsklærere, som på forhånd hadde svart på spørreundersøkelsen, ble intervjuet. Intervjuet gav muligheter til å undersøke interessante funn fra spørreundersøkelsen generelt, samt få innblikk i de fire lærernes perspektiver som ikke kom frem i spørreundersøkelsen. På grunnlag av metodene som er benyttet gir ikke dataen grunnlag for generalisering. Likevel er innblikket i engelsklærernes refleksjoner rundt rasisme og litteratur svært interessante. Resultatene viser at lærere har en nokså lik forståelse av rasisme, og at alle bruker skjønnlitteratur for å diskutere fenomenet. En rekke lærere trekker frem at skjønnlitteratur gir elevene muligheten til å se perspektiver de eller ikke hadde fått, samt at litteratur kan sette følelser i sving hos elevene – noe de mener er en styrke i læringsprosesser. Når det kommer til hvilke aktiviteter lærerne brukte når de diskuterte rasisme ved hjelp av skjønnlitteratur skinner det gjennom at lærerne har refleksjoner som samstemmer med et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det mest interessante funnet er imidlertid at et stort flertall av lærerne ikke fant det utfordrende å diskutere rasisme i klasserommet. Dette kan man se på som overraskende ettersom rasisme kan være både et sensitivt og kontroversielt tema