Aktivitetsteori som tenkeredskap i aksjonsforskning

I dette kapitlet presenterer og diskuterer vi hvordan kulturhistorisk aktivitetsteori kan fungere som tenkeredskap i aksjonsforskningsprosjekter. Nærmere bestemt så undersøker vi hvordan introduksjon av sentrale prinsipper i aktivitetsteori blir oppfattet og anvendt av deltagere på et doktorgradskurs om aksjonsforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det empiriske materialet er hentet fra deltakernes muntlige eksamen der de viser hvordan aktivitetsteori fungerer som tenkeredskap i egne aksjonsforskningsprosjekter. Et sentralt funn er at når deltagerne tar i bruk aktivitetsteori, avdekkes systemiske motsetninger. Deltagerne uttrykker at aktivitetsteorien bidrar til økt forståelse rundt hva som potensielt hindrer og fremmer endring og utvikling i eget prosjekt