Tidlig mobilisering i seng av intensivpasienter

Sammendrag Bakgrunn: Tidlig mobilisering er et tiltak som er ansett som en viktig del av behandlingen i del av intensivpasienter i faglitteraturen. Til tross for dette praktiseres den i liten grad i hverdagen av ulike grunner. For å møte denne utfordringen har det blitt utviklet protokoller som skal hjelpe til å implementere tidlig mobilisering som en del av standard intensivbehandling. I disse protokollene blir mobilisering i seng nevnt som et viktig element. Denne oppgaven har til formål å kartlegge forskjellige i seng mobiliseringstiltak og vurdere deres effekt i praksis. Metode: For å besvare oppgavens problemstilling ble det gjennomført en litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det ble gjort systematiske søk etter hovedsakelig randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) som beskriver forskjellige mobiliseringsintervensjoner og sammenligner de med standard rehabilitering. Disse studiene ble så gjennomgått og kvalitetsvurdert ved hjelp av sjekklister som er utgitt av Helsebiblioteket. Totalt ble 6 RCT- studier og 1 kasus kontrollstudie inkludert, og som danner datagrunnlaget for denne oppgaven. Resultat: Metodene som er inkludert i denne oppgaven har vist seg til å være trygge hvor det sjelden oppstår komplikasjoner ved bruk av disse intervensjonene og er godt tolerert av både våkne og intubert/sedert pasienter. Disse intervensjonene som blir undersøk i denne oppgaven har også vist seg til å være effektive om enn med ulik virkningsgrad og effekt. Konklusjon: Tidlig mobilisering i seng er en effektiv behandling der forskningen har vist at pasienter som får disse i seng mobiliserings intervensjonene har signifikant raskere rehabiliterings progresjon enn pasientene som får vanlig mobilisering. Til tross for disse lovende resultatene har ikke tiltakene alene bidratt til å redusere antall liggedøgn på intensivavdelingen. Det er derfor behov for videre forskning på dette området. Nøkkelord: Tidlig mobilisering, I seng mobilisering, Litteratur studie, RC