Digital klasseledelse

Tema i denne oppgaven er læreres erfaringer knyttet til klasseledelse i digital undervisning. Kontekst er knyttet til hjemmeskoleperioden under covid-19-pandemien. Bakgrunnen for valg av tema er å innhente førstehånds erfaringer fra lærerne, slik at man kan være bedre rustet i andre situasjoner hvor det bedrives digital undervisning. Oppgaven bygger på følgende problemstilling: Hvordan opplever lærere digital klasseledelse i lys av didaktisk planlegging og som kompleks digital praksis? Det ble benyttet tre forskningsspørsmål for å utdype denne problemstillingen, og disse var rettet mot henholdsvis didaktikk, oppmerksomhet i undervisning og aktivisering av elever. Oppgavens teoretiske rammeverk er knyttet til teorier om læring med digital teknologi og samarbeidslæring, samt teorier om tradisjonell og digital klasseledelse. Modeller som TPACK, SAMR og den didaktiske relasjonsmodellen inngår også som en del av rammeverket, i tillegg til at teorier knyttet til kommunikasjon og kroppsspråk også ligger til grunn. Vår forskning er kvalitativ og har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Vi har benyttet semistrukturerte intervju med fire lærere som alle jobber innenfor samme kommune. Funn fra intervjuene viser at lærerne hadde utfordringer med planlegging av digital undervisning, og at det var store forskjeller i hvordan man gikk fram i dette arbeidet. Noen lærere så begrensninger mens andre så nye muligheter. Lærernes utgangspunkt var også svært ulikt, hvor noen hadde elever som var godt innkjørte med digitale verktøy, mens andre befant seg midt inne i en implementeringsprosess. Mangel på fysisk kontakt og kroppsspråk gjorde lærernes arbeid utfordrende. Noen lærere var aktive deltakere i profesjonelle fora, og høstet gode tips og råd fra sine fagfeller. Andre holdt seg til det trygge og forutsigbare. Lærerne var enige om at det var vanskelig å holde på elevenes oppmerksomhet i undervisning, og at man manglet gode strategier for dette. De rapporterte også om manglende kontroll på elevenes grad av aktivitet, og forklarer blant annet dette med lite kjennskap til verktøy og applikasjoner som kan brukes som støtte. Oppgaven konkluderer med at det i planlegging av digital undervisning må tenkes på nye måter sammenlignet med tradisjonell undervisning, og det stilles større krav til lærerne når det kommer til digital kompetanse. Det unike her er at i en slik kontekst kan ikke det digitale velges bort, og det er snarere noe alle lærere må forholde seg til. Ved å øke sin digitale kompetanse vil det også bli enklere å legge opp til en elevaktiv og oppmerksomhetsintensiv undervisning for elevene. I tiden fremover vil det bli viktig å finne både suksessfaktorer og utfordringer knyttet til digital undervisning, slik at man kan stille bedre forberedt i andre sammenhenger i fremtiden