Barnevernets ivaretakelse av barn med psykisk syke foreldre

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hvordan barnevernspedagoger kan ivareta barn med psykisk syke foreldre med fokus på resiliens som verktøy. Metode: Som metode har det blitt utført et systematisk litteratursøk hvor det kom frem fem forskningsartikler. Disse artiklene og relevant litteratur har belyst problemstillingen. Resultat: Det kom frem at barn og unge savner informasjon og oppfølging rundt foreldrenes psykiske sykdom. Samtidig opplever de skyldfølelse og skam som en følge av manglende informasjon. Barna tilpasser seg foreldrene, og kan bruke parentifisering som arena for mestring. Foreldre, helsepersonell og barna selv, har noe motstridene erfaringer. Det kommer også frem at barna ofte ikke blir oppfattet realistisk nok. Tiltak rettet mot å styrke både barnet alene, og familien som helhet, kan redusere stress og styrke resiliensutviklingen. Konklusjon: For at barnevernspedagogen skal kunne ivareta barn som er pårørende til foreldre med psykisk sykdom, bør en jobbe systemteoretisk for å ivareta helhetsperspektivet samt fremme resiliens. Samtidig må man jobbe for å fjerne stigmaet disse barna opplever ved å gi tilpasset informasjon. Det er nyttig for barna å møte andre i samme situasjon, og å ha noen fortrolige å henvende seg til både i og utenfor familien. Dersom barnevernspedagogen ser barnet og dens behov vil man kunne forebygge senere vansker i barnets overgang til voksenlivet