Danmark-Norges politiske prosess fra valgmonarki til arvemonarki

Det politiske systemet som oppsto i Danmark-Norge i 1660 er en viktig del av historien til både Danmark og Norge. Denne oppgaven vil se på den politiske prosessen Danmark-Norge gikk gjennom da det ble endret fra et valgmonarki til et arvemonarki i løpet av 1600 tallet. Oppgaven starter med å se på kongevalget fra 1648 når Fredrik 3. ble valgt til konge over Danmark-Norge. Det blir også sett på håndfestningen han måtte underskrive, denne håndfestningen var en av de strengeste i den danske og norske historien og begrenset makten til Fredrik 3. frem mot stats endringen. Oppgaven belyser også prosessen Danmark-Norge gikk igjennom fra årene 1648 til 1660 som ledet opp til at Fredrik 3. fikk en eneveldig makt, slik som hvordan han arbeidet mot begrensningene håndfestningen hadde satt på han, og Karl Gustav krigens resultater. Da arvemonarkiet ble innført ga dette mulighet for at Fredrik 3. kunne innføre en enevoldsstat fordi det ikke var etablert noen danske tradisjoner for hvordan et arvemonarki ville fungere. Ved å legitimere den nye makten til Fredrik 3. ble kongeloven laget og undertegnet i 1665. Kongeloven var det eneste eksempelet på en eneveldig grunnlov i Europa. Oppgaven vil også se på hvordan enevelde fungerte i praksis og hvordan statsstyringen ble gjort for både Fredrik 3. og Christian 5