Miljøterapi i alderspsykiatri - Medmennesklige møter og utfordringer

Sammendrag Bakgrunn: Som vernepleier i en alderspsykiatrisk sengepost har jeg møtt utallige eldre mennesker med sammensatte psykiske og fysisk lidelser. Relasjoner og betydningen av dem i samarbeidet med pasienter er viktig for å kunne fremme bedring. Mennesker med høyere alder har ofte flere og sammensatte lidelser. Miljøterapi og det terapeutiske miljø som endringsarena skal fremme bedring for ulike mennesker på samme tid. Formål med studien: å belyse følgende problemstilling: Hvordan kan terapeutiske allianser i miljøterapi fremme bedring av psykisk helse i en alderspsykiatrisk sengepost? Metode: kvalitativ litteraturstudie Fire sentrale funn: • Forståelse av mennesker er en bevisst og ubevisst prosess. Denne prosessen styres av erfaringer, opplevelser og forestillingsevne. • Samarbeid inkluderer involvering og kontakt med andre. Kontakt skjer gjennom deling i fellesskap med endring som mål. Involvering og personlig egnethet er sentralt i samarbeidsprosesser. Gjennom læring og kontakt med andre kan bedring fremmes. • Roller handler om personlig kompetanse, fordeling og deling av ansvar. Fordeling er mangefasettert og i stadig endring. • Omgivelser er avhengige av strukturelle og relasjonelle faktorer for å kunne fremme bedring. Individuelle tilnærmende omgivelser er nødvendige og ønsket i behandling av psykiske lidelser. Konklusjon: Økt grad av individuell tilnærming i miljøterapi for eldre er nødvendig for å kunne fremme bedring av psykiske lidelser på en best mulig måte. Terapeutiske allianser er grunnstenene i endringsarbeid og er utgangspunktet for et godt samarbeid. Bedring forutsetter samarbeid mellom helsepersonell og pasienter og bør tilpasses hver pasientgruppe i den grad det er mulig