Vern av den materielle og immaterielle kulturarven ved musikkinstrumenter

Denne oppgaven ser på den materielle og immaterielle kulturarven ved instrumenter, og hvordan man kan balansere verningen av begge disse sidene. Den materielle og immaterielle kulturarven er ment å være likestilt i vern, men den sterke tilknytningen disse sidene har til hverandre fører til et dilemma det er ikke mulig å bevare den ene siden fullstendig uten at det kommer på bekostning av den andre. I oppgaven utforskes detteforholdet mellom den materielle og immaterielle kulturarven i musikkinstrumentets kontekst, hva som gjør begge sidene spesielle, hvordan de påvirker hverandre og det dilemmaet museer står ovenfor ved spørsmål om hvordan instrumenter burde bevares. Eventuelle metoder til å løse dette dilemmaet blir sett på i form av bruk av kopier, passiv konservering og restaurering av instrumentene, og de positive og negative sidene ved dem. Kopiering av gjenstander og konservering av originalen prioriterer bevaringen av det autentiske materiale i den originale gjenstanden på bekostning av det immaterielle. Restaurering prioriterer immateriell autentisitet, det estetiske og ideen ved instrumentet på bekostningen av det autentiske materialet. For å finne en metode som best balanserer verningen av det materielle og immaterielle vil det måtte komme fram til et kompromiss. Oppgaven konkluderer med at kopiering og konservering er den beste metoden for å ivareta det materielle og immaterielle ved instrumenter, selv om det kommer på bekostning av det immaterielle, som blir kompromisset. Å prioritere det autentiske materielle er viktigst, da dette er uerstattelig om det skulle komme til skade. Restaurering som metode er i motsetning til kopiering destruktivt på det autentiske materiale og burde unngås. Restaurering har ikke plass i spørsmålet om beste metode for å balansere vern av den materielle og immaterielle kulturarven ved musikkinstrumenter