Programmering som verktøy for å lære computational thinking - En kvalitativ studie av elevers resonnement i problemløsning med programmering som verktøy.

Samfunnets stadige endringer er katalysert av teknologiens utvikling og fremskritt. Samfunnet digitaliseres ytterligere og digitale verktøy er blitt en stor del av menneskets hverdag. Dette har endret kompetansebehovet for fremtiden. For å dekke morgendagens kompetansebehov og holde tritt med samfunnets digitale og teknologiske utvikling har Utdanningsdirektoratet (2020) gjennom kunnskapsløftet 2020 implementert programmering i matematikkfaget. I lys av dette samt egen erfaring og motivasjon er følgende problemstilling utformet: Ved hvilke kjennetegn av computational thinking resonnerer elever kreativt i problemløsning med tekstbasert programmering som verktøy? Problemstillingen har blitt belyst gjennom en kvalitativ tilnærming med deltakende observasjon som metode. Studiens datamaterialet består av notater og lyd- og skjermopptak av elevers problemløsning med programmering som verktøy. Datamaterialet er analysert ved hjelp av et sammensatt rammeverk bestående av Lithner (2006) rammeverk for analysering av imitativ og kreativ resonnement og Shute et al. (2017) sitt rammeverk for computational thinking. Analysen viser at Shute et al. (2017) sine komponenter av computational thinking er til stede i elevers resonnement i problemløsning med programmering som verktøy. Komponentene som ble observert flest ganger var algoritmer, feilsøking og dekomposisjon. Videre viser analysen at resonnementene tilknyttet komponentene var både kreative og imitative. Studiens resultater antyder at computational thinking gjennom programmering kan bidra til å øke elevers matematiske kreativitet, og ha en positiv effekt på elevers matematiske kunnskap. Det ble også avdekket et behov for å øke elevenes feilsøkingsevner i programmering