Hullkortteknologiens tidlige bruk i Norge: Overføring og vedlikehold av hullkortteknologi i Norge fra 1894-1931

Tema for denne oppgaven er databehandling og datamaskiner fra perioden 1890 til 1930. Dette var en periode hvor databehandling ved hjelp av maskiner var i ferd med å bli etablert. Valget av et slikt tema begynte med en interesse for moderne datateknologi og digital infrastruktur, og fortsatte derfra mot historiske spørsmål om utviklingen mot en stadig mer digitalisert, data- og statistikkavhengig verden. Den tidligste fasen av datahistorien går mye lenger tilbake enn mange ofte tror. Flere av datahistoriens mest kjente selskaper, slik som International Business Machines (IBM) og den franske Bull gruppen, kan strekke sin historie helt tilbake til 1800-tallet og tidlig 1900, og begynnelsen av databehandlingsteknologiens historie. Allerede fra først halvdel av 1800-tallet kan det trekkes en rekke tråder som møtes på midten av det påfølgende århundret. Disse inkluderer kommunikasjonsteknologi (telefonen, radio og telegrafen), Kontor- og handelsmaskiner (skrivemaskinen, kasseapparatet), nye markedsstrategier (NCR, IBM), og et stadig voksende behov for statistikk i form av tabulerings utstyr til ulike formål. Det er disse teknologiene som etter hvert blir det man i dag kan kalle den moderne dataindustrien. Historien om Herman Hollerith og utviklingen av de første hullkortmaskinene på 1880-tallet, som etter hvert førte til etableringen av IBM på 1920-tallet, er velkjent i datahistorien. Mindre kjent er det norske kapittelet i hullkortteknologiens historie. Gjennom datahistorien har flere nordmenn vært sentrale for den videre utviklingen, Blant disse ble særlig to historier trukket fram som interessante for en oppgave. Disse var Anders N. Kiærs tidlige bruk av Hollerith-maskiner, selv i internasjonal sammenheng, som direktør i Statistisk Sentralbyrå, og Frederik Rosing Bulls norske hullkortmaskiner, som skulle bli en av svært få selskaper som konkurrerte mot IBM i denne bransjen