Hverdagslivet til ungdom under Covid-19 nedstengingen. Konsekvenser av nedstengingen og kjennetegn ved ungdom som opplevde at deler av hverdagen ble bedre

12. mars 2020 innførte norske myndigheter en nasjonal nedstenging som følge av Covid-19 pandemien som innebar strenge restriksjoner som karantene og isolasjon. Innbyggernes bevegelsesfrihet ble svært begrenset når barnehager, skoler og fritidsaktiviteter stengte og hjemmekontor og -undervisning ble den nye hverdagen. Masteroppgaven tar utgangspunkt i forskningsprosjektet «Bergen i Endring COVID-19» som ble gjennomført i uke 7 – 9 inn i nedstengingen. Masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner ungdom i alderen 16 – 18 år som opplevde at deler av hverdagen ble bedre og om dette er assosiert med alder, kjønn, familiestruktur, søsken, sosioøkonomisk status, boforhold og internaliserende og eksternaliserende vansker. Ungdomstiden er en viktig og sårbar fase for sosial og personlig utvikling hvor unge har behov for bekreftelse og støtte fra jevnaldrende. Forskning har synliggjort at Covid-19 pandemien kan ha effekter på det psykososiale og økonomiske som berører unge og deres familier. Hvordan ungdom tilpasset seg den nye hverdagen avhenger av hvilke beskyttelses- og risikofaktorer familiene og de unge møtte. Deskriptive analyser fant at blant det totale utvalget (N = 2151) svarte 1274 at deler av hverdagen ble bedre under nedstengingen. 74,7 % av disse rapporterte om roligere dager hjemme, 62,8 % om mer tid med familie og 50,7 % om mer tid ute. En logistisk regresjonsanalyse indikerte at det å være jente, ha eget rom, bo med søsken, ha likt eller bedre råd enn gjennomsnittet og ha redusert eksternaliserende vansker var signifikant assosiert med å oppleve at deler av hverdagen ble bedre