Forebyggende tiltak mot tvang på pasienter med demens

Demens kommer til å øke i befolkningen, da vi får flere eldre samtidig som levealderen øker i Norge. Det stilles høyere krav til helsevesenet i Norge på grunn av flere pasienter og mangel på personell. Personer med demens vil ha behov for hjelp av helsepersonell i løpet av sin sykdomsperiode. Det er stor sjanse at sykepleiere vil treffe på pasienter som har demens, og da er kunnskap og opplæring for å håndtere denne pasientgrunnen viktig. Demenspasienter er en sårbar gruppe. Mange pasienter klarer ikke ta vare på sin egen hygiene og forstår ikke at de må ta medisinen sin. Demenssykdom er den vanligste årsaken til tapt samtykkekompetanse i vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det er da helsepersonellets oppgave å hjelpe pasienten med oppgavene de ikke lengre klarer. Samtidig er det viktig at vi likevel forebygger tvang, selv med vedtak. Derfor har jeg valgt problemstillingen «Hvordan forebygge bruk av tvang hos mennesker med demens med tvangsvedtak i sykehjem». Oppgaven tar for seg ulike tiltak for å forebygge bruk av tvang på pasienter med demens. Noen viktige temaer som jeg går inn på er blant annet lover, kommunikasjon, personsentrert omsorg, kunnskap og opplæring og hvilke verktøy vi kan bruke. Joyce Travelbees sykepleierteori om menneske til menneske-forhold er brukt som en rød tråd gjennom oppgaven. I drøftingsdel diskuterer jeg og underbygger hvordan tiltak kan forhindre tvang gjennom flere studier jeg har funnet som har fokus på å unngå tvang på pasienter med demens