Sykepleieres utfordringer og muligheter i demensomsorgen

Denne oppgaven beskriver en kvalitativ studie hvor en gruppe sykepleiere i en skjermet enhet møttes tre ganger for å belyse sentrale temaer i demensomsorgen. Temaene ble stilt som åpne spørsmål for å kunne kartlegge sykepleiernes erfaringer og tanker omkring sitt arbeid. Motiverende forhold for å gjøre denne studien var; det forventede økende antall eldre og dermed demente i den vestlige befolkningen og de utfordringer vi står ovenfor når det gjelder rekruttering av helsepersonell, påstanden om at ”Kunnskapen om og interessen for de aldersrelaterte sykdommene er i dag for liten, og det gir liten yrkesmessig status å ha sitt arbeid innen tjenester til eldre” (Sosial og helsedirektoratet 2007:98) Hensikten med studien var å søke å belyse hvilke utfordringer og muligheter som finnes i demensomsorgen fra et klinisk sykepleieperspektiv. Svarene ble behandlet hermeneutisk gjennom oppfølgingsspørsmål for å sikre enighet om tolkningen. Sykepleierne opplevde at det ga liten status å arbeide med eldre, men at det ga mer status å arbeide i en skjermet enhet enn i vanlig sykehjem. De så større muligheter til å drive helhetlig sykepleie grunnet bedre bemanning og større muligheter i inne - og ute - miljøet. Viktige egenskaper de mente var viktige hos en sykepleier i demensomsorgen var; evne til empati, etisk refleksjon og toleranse for angst og uro hos beboerne. Sykepleiers ansvar som leder og rollemodell ble fremhevet som særlig viktig. Sykepleierne opplevde at de hadde et ansvar for egen og andres psykiske helse, opprettholdelse og videreutvikling av faglighet i demensomsorgen. Behov hos demente som særlig måtte vektlegges var; en meningsfull hverdag, mestringsfølelse, identitet, verdighet og velvære. Viktigheten av å se tilleggsymptomer som somatisk sykdom og depresjon, ble vektlagt. Utfordringer i demensomsorgen var; mye bruk av ufaglærte, mangel på måloppnåelse, små arbeidsgrupper hvor sårbarhet for kritikk er stor og utfordrende atferd hos beboere. Avgjørende for trivsel i demensomsorgen var; godt samarbeid mellom kollegaer og ledelse, arenaer for validering av følelser, etiske diskusjoner og faglig påfyll. For å avdekke om funnene var uttrykk for lokale forhold ble denne studien sammenlignet med annen aktuell og relevant forskning. For å løfte praksisnære beskrivelser og meninger opp på et mer teoretisk nivå, ble forskningen drøftet og sett i lys av ulike teorier innen sykepleie, psykisk helsearbeid og medisin