EFL Teachers’ Orientations towards Pronunciation at the upper secondary level in Norway

Mastergradsoppgave i lektorutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2022.English: During the past few decades, pronunciation research has seen a stronger shift away from native speaker norms in language teaching (Council of Europe, 2018; Levis, 2020). Pronunciation is crucial for successful communication (Rindal & Iannuzzi, 2020), but previous research in Norway suggest that teachers hold conflicting views about pronunciation (Bøhn, 2016; Hansen, 2011; Johannessen, 2019; Tveisme, 2021). This thesis explores teachers’ orientations towards pronunciation and oral assessment at the upper secondary level in Norway. The research method is quantitative, but some elements have been analyzed qualitatively. To gather the data material, an online questionnaire was distributed to upper secondary schools in Norway which resulted in a total of 107 responses. The empirical research findings in this thesis suggest that the teachers understand pronunciation as important to achieve a high grade in oral assessment situations, but that there is variation in whether they assess pupils against native-speaker pronunciation. Furthermore, the findings suggest that most of the teachers assess the competence aim relating to pupils’ ability to use “pronunciation patterns in communication” in oral assessment situations, but that they do not find the meaning of the competence aim to be clear in the curriculum. The empirical research findings also suggest that most of the teachers in the study held positive views on common assessment criteria on a national level being a possible aid for teachers during oral assessment situations, and that common assessment criteria may also help ensure fairer and more reliable assessment of pupils.Norsk: I løpet av de siste tiårene har det innenfor uttaleforskning vært en dreining bort ifra morsmålsnormer innenfor språklæring (Council of Europe, 2018; Levis, 2020). Tidligere forskning i Norge peker i retning mot at engelsklærere har ulike holdninger til uttale (Bøhn, 2016; Hansen, 2011; Johannessen, 2019; Tveisme, 2021). Denne oppgaven undersøker derfor engelsklæreres holdninger til uttale og muntlig vurdering i videregående opplæring. Metoden som har blitt brukt er kvantitativ, men noen elementer har blitt analysert kvalitativt. Datamaterialet har blitt innhentet ved å sende ut en elektronisk undersøkelse til videregående skoler i Norge som resulterte i 107 besvarelser. De empiriske forskningsfunnene i denne oppgaven peker mot at majoriteten av lærerne vurderer uttale og at de forstår uttale som viktig for å oppnå høy karakter i muntlige vurderingssituasjoner, men at de har ulik forståelse for om hvorvidt uttalen bør vurderes opp mot morsmålsbrukeruttale eller ikke. Videre peker funnene i oppgaven i retning av at de fleste lærerne enten i noen eller stor grad anser kompetansemålet i læreplanen om at «eleven skal kunne bruke mønstre for uttale i kommunikasjon» som en viktig del av elevenes muntlige kompetanse. Samtidig i forhold til dette peker også funnene i oppgaven mot at mange av lærerne ikke forstår læreplanen som tydelig i sin beskrivelse av hva det vil si å kunne bruke mønstre for uttale i kommunikasjon. De empiriske funnene i oppgaven peker også i retning av at de fleste lærerne har positive holdninger til at felles vurderingskriterier på nasjonalt nivå for muntlige ferdigheter kan være et mulig bidrag til mer rettferdig vurderingspraksis, og at felles vurderingskriterier vil kunne være til hjelp for den enkelte lærer