Mot en normalisering av cannabis blant ungdom? : Sosioøkonomiske og psykososiale profiler i cannabisbruk blant elever i videregående skole

Cannabis er et rusmiddel som blir brukt i store deler av verden, og i Norge er cannabisbruk blant ungdom økende. Hensikten med studien er å se om de siste års økning av cannabisbruk har vært knyttet til en normalisering. Det vil si om det i større grad enn tidligere brukes av helt «vanlige» ungdommer, og i mindre grad marginaliserte ungdommer med psykososiale utfordringer. Dette gjøres ved hjelp av kvantitativ metode og sekundærdata fra velferdsinstituttet NOVA, ved OsloMet. NOVA benytter undersøkelsen UngData for årlige statistiske analyser. UngData er en årlig spørreundersøkelse for ungdomsskoler og videregåendeskoler i hele landet. Studien tar utgangspunkt i UngData for videregående i 2015 og 2019. Fokuset er på mulig endring knyttet til normalisering. Studien ser på sosioøkonomisk bakgrunn og på psykososiale faktorer innenfor temaene foreldre, skole og psykisk helse. Metodene tatt i bruk for analyse er univariat og multivariat krysstabellanalyse. Analysene viser at ungdoms cannabisbruk har en sammenheng med sosioøkonomisk bakgrunn og samtlige av de ulike psykososiale faktorene som er undersøkt begge år. Lav sosioøkonomisk bakgrunn korrelerer positivt med økt antall som bruker cannabis. Det samme gjelder lav foreldreinvolvering, lav skoletrivsel, eller høy grad av symptomer på angst eller depresjon. Sammenhengen mellom cannabis og sosioøkonomisk bakgrunn svekkes derimot når vi krysser mot samtlige av de psykososiale variablene. Sammenhengen mellom cannabis og sosioøkonomisk bakgrunn svekkes noe fra 2015 til 2019. Derimot viser de psykososiale variablene en styrket sammenheng med cannabis i 2019. Konklusjonen er at økningen i cannabis i liten grad er knyttet til en «normalisering». Analysefunnene drøftes i forhold til normaliseringshypotesen og teori om sosial ulikhet og marginalisering. Funnene settes også i sammenheng med aktuell forskning og drøftes i en politisk kontekst. De settes i sammenheng med den pågående rusreformen i Norge, som vil få konsekvenser for både forebyggende tiltak og videre rettspraksis