En kvalitativ studie om hvilke forhold erfarer kontaktpersoner i barnevernet har betydning for at barn og unge med hjelpetiltak skal få medvirke i egen sak?

Sammendrag Temaet om barns medvirkning i egen sak har vist seg å være en utfordring for barneverntjenesten til tross for økt fokus på medvirkning de siste årene. Forskning viser at det fortsatt er krevende å tilrettelegge for medvirkning i praksis, og særlig for de yngste barna. Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon belyser barns rett til å komme til orde i saker som har betydning for dem. Dette er helt sentralt i anerkjennelsen av barn som selvstendige individer (Høstmælingen, 2016, s. 98). Formålet med denne studien er å utlede kunnskap om hvordan kontaktpersoner i barnevernet legger til rette for at barn med hjelpetiltak skal få medvirke i sin egen barnevernssak. Studien bygger på semistrukturert livsverdenintervju av fire kontaktpersoner ansatt i kommunalt barnevern. For å samle inn data er det benyttet semistrukturert intervjuguide. Studien baserer seg på et induktivt forskningsdesign. Hovedfunn i studien viser at viktige forutsetninger for barn og unges medvirkning i egen sak er en god relasjonen mellom barnet og kontaktperson i barneverntjenesten. En annen viktig forutsetning for medvirkning er at det praktisk tilrettelegges for samtaler med barn og unge på deres premisser. Funnene viser også at kontaktpersonene gjør mye av det barn og unge etterlyser i sine saker, og at det samsvarer med at det tilrettelegges for samtaler uten at foreldrene er til stede. Et godt samarbeid mellom barnevernet, barn, ungdom og foreldrene viser seg også å være en forutsetning for medvirkning. For de yngste barna viser derimot funn at deres medvirkning ofte skjer i samarbeidet mellom foreldrene og kontaktpersonen, uten at de selv er involvert. Et slikt samarbeid forutsetter at foreldrene har en god relasjon og er trygge på kontaktpersonen. Mine funn bekrefter noe av tidligere forskning på feltet om at medvirkning for de yngste barna er utfordrende. Funn i studiet viser at de yngste barna i liten grad involveres i egen sak og at deres sårbarhet tilskrives årsaken. Andre barrierer for medvirkning er organisatoriske utfordringer med mangel på tid og stor turnover. Informantene erfarte med dette at oppfølgingen ble mangelfull og at tiltakssakene forskjøvet. Nøkkelord: Barns medvirkning, barnevern, medvirkning, hjelpetiltak, kontaktperson i barnevernet, tilrettelegging for medvirkning, samarbeid, foreldresamarbeid, relasjon, barneperspektiv, yngre barns medvirkning, organisatoriske utfordringer, medbestemmelse, medvirkning for barn og unge i barnevernet