Fysisk aktivitet, maksimalt oksygenopptak og diabetes type 2. En tverrsnittstudie basert på Aktivitetsstudien – en del av Tromsøundersøkelsen

Bakgrunn: Prevalensen av diabetes type 2 er økende globalt. Det er kjent at fysisk aktivitet og fysisk form (VO2maks) har en rekke positive helseeffekter, deriblant forhindre eller forsinke utviklingen av diabetes type 2. Det er imidlertid lite forskning på sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og risiko for å utvikle diabetes type 2 blant friske voksne mennesker. Hensikt: Hensikten med dette prosjektet er å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og diabetes type 2 blant friske personer i Tromsøs befolkning i alderen 40-44 år. Metode: Totalt ble 313 voksne personer (155 menn og 158 kvinner) i alderen 40-44 år rekruttert til Aktivitetsstudien i etterkant av den sjette Tromsøundersøkelsen (2007- 08). Fysisk aktivitetsnivå ble målt med akselerometer (ActiGraph) gjennom én uke, mens selvrapportert fysisk aktivitetsnivå ble angitt ved hjelp av "Saltin Grimby Physical Activity Level Scale". Fysisk form (VO2maks) ble målt på tredemølle med kriteriene 1) platå: 1.05. Markør for diabetes type 2 (HbA1c) ble målt ved hjelp av blodprøver i Tromsø 6. ANOVA og lineær- og multippel lineær regresjonsanalyse ble brukt for å finne sammenhenger mellom HbA1c og henholdsvis moderat til høyt aktivitetsnivå (MVPA), steg per dag, selvrapportert fysisk aktivitetsnivå (SGPALS) og fysisk form (VO2maks). Analysene ble gjennomført i SPSS versjon 26 og med signifikansnivå p