Foreldres opplevelse av å samtale om vold og overgrep

Bakgrunn: I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten fremkommer det at helsestasjonsprogrammet skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. I retningslinjene presiseres det at helsesykepleier skal være oppmerksom på forhold som kan tyde på at barn er utsatt for vold og overgrep. Det har blitt diskutert i det helsesykepleierfaglige miljøet hvordan forebygging av vold mot barn burde implementeres i praksis. Det har blitt løftet frem som nødvendig at helsesykepleier snakker om temaet med alle foreldre. Innsikt i foreldres opplevelse av å samtale om vold og overgrep vil kunne bidra til å utforske hvilken betydning tematisering av vold og overgrep har i en helsefremmende og forebyggende kontekst. Problemstilling: Hvordan oppleves det for foreldre til småbarn at helsesykepleier tematiserer vold og overgrep i konsultasjonen? Teori: Studiens teoretiske utgangspunkt bygger på tidligere forskning tilknyttet studiens tema og teori om helsefremmende og forebyggende arbeid, samt helsesykepleiers rolle i dette arbeidet. Teori om makt og motstand er også benyttet for å belyse studiens funn. Metode: Studien er kvalitativ. Det er gjennomført individuelle forskningsintervju med fem foreldre med barn under to år, som benytter seg av helsestasjonstjenesten. Intervjuene er analyser basert på prinsippene Graneheim og Lundman (2004) presenterer i sin beskrivelse av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: I materialet ble det identifisert to temaer som beskrev foreldres opplevelse av å samtale om vold og overgrep: «Skaper usikkerhet og frykt» og «Opptatt av fordeler og ulemper». Foreldrene i studien fryktet at helsesykepleier skulle tolke deres utsagn i retning av at barnet deres ikke mottok god nok omsorg. Funnene tyder på at foreldrenes frykt var knyttet til helsesykepleiers rolle i å identifisere voldsutsatte barn, og visshet i konsekvensene det kunne få om helsesykepleier fattet mistanke og gikk videre med sin bekymring. Foreldrene beskrev at de opplevde et stemningsskifte da vold og overgrep ble tematisert, og at de fornemmet et ubehag hos helsesykepleier. De forklarte at samtaledynamikken ble preget av dette. Videre beskrev deltakerne refleksjoner om det de oppfattet som fordeler og ulemper ved å skulle samtale om vold og overgrep ved helsestasjonen. Foreldrene anerkjente tematisering av vold og overgrep som nødvendig, og beskrev at de hadde utbytte av å samtale om temaet. Samtidig var deltakerne i tvil om foreldre som utøvet vold mot barn, ville snakke ærlig og åpent om det med helsesykepleier. Foreldrene var opptatte av at tillit i relasjonen med helsesykepleier var en forutsetning for åpenhet og ærlighet. Samtidig beskrev foreldre at samtaler om vold og overgrep kunne utfordre tilliten. Diskusjon av funnene viser at samtaler om temaet vold og overgrep kan utløse motstand hos foreldrene. Nøkkelord: Småbarnsforeldre, samtaler om sensitive tema, vold og overgrep, helsesykepleier, helsefremmende og forebyggende arbei