Analyse av overvannsnettet i Ås sentrum ved bruk av simuleringsprogrammet SWMM

Jorden står ovenfor klimaendringer med økende temperaturer og en hyppigere forekomst av intense nedbørshendelser. For overvannssystemer i urbane strøk er den økte nedbørintensiteten en stor utfordring. Urbanisering har medført en stor andel tette flater, og lukking av naturlige bekkesystemer. Dette krever en raskere bortledning av regnvannet gjennom rør i bakken. Store deler av det norske overvannssystemet er ikke dimensjonert etter dagens norske standard. Denne ble revidert senest 2008 for å ta høyde for en hyppigere forekomst av intense nedbørshendelser. Den høye intensiteten på nedbørshendelser gir liten mulighet for infiltrasjon, og den krever mye kapasitet i rørene ettersom avrenningen skjer raskt. Dette skaper oversvømmelser og kan føre til skade på bebyggelse. Omfanget av skader på bebyggelse og oversvømmelse kan reduseres ved hjelp av LOD tiltak (lokal overvannsdisponering) uten utskiftning av hele rørsystemet. LOD går ut på lokal infiltrering og fordrøyning av vannet før det eventuelt blir ledet videre i rør. IVF-kurver (intensitet, varighet, frekvens) er fremstilt av Meteorologisk institutt, som på grunnlag av målt nedbør ved en målestasjon har estimert hvor intense, hvor lange og hvor ofte nedbør av ulike størrelser vil inntreffe i området til målestasjonen. Varighetene kan eksempelvis være på 10-, 20-, 50- og 100-års gjentaksintervall. Denne oppgaven er skrevet etter et forslag fra Ås kommune som ønsker å kartlegge kapasiteten til overvannsnettet i Ås sentrum. Det ble laget en overvannsmodell i SWMM som ble kalibrert ved hjelp av 5 nedbørshendelser. Til kalibreringen ble det benyttet nedbørsdata fra NVE sin database Hydra ΙΙ og avrenning ble målt i en kum ved hjelp av måleutstyr som benytter ultralyd. Gjennom følsomhetsanalysen til modellen ble det funnet at parameterne som gav størst utslag på den maksimale avrenningen var andel tette flater, både for boliger og veier. Til kalibreringen ble 2 av nedbørshendelsene benyttet under selve kalibreringen og 3 til etterprøving av modellen. Gjennom modellen ble det sett på antall kummer med oversvømmelser og hvor mange av dem som gav skade på bygninger ut fra dagens dimensjoneringskriterier, samt hvordan systemet ble påvirket under nedbørshendelser med 50 % klimatillegg. Det ble simulert tre ulike LOD tiltak for fire ulike gjentaksintervall, for å kartlegge påvirkningen mot antall oversvømmelser. Reduksjonen ble sett på som tilfredsstillende om effekten av tiltaket med et klimatillegg på 50 % ble redusert til dagens IVF-kurver uten tiltak. Gjennom simuleringen ble det funnet at: Dagens ledningsnett oppfyller ikke kriteriene til dagens dimensjoneringsstandard. LOD tiltakene som ble gjennomført var å frakoble direkte taknedløp, fordrøyning i alle delfeltene og bruk av Bio-Retention Cell. Sistnevnte hadde tilnærmet ingen effekt ved høye gjentaksintervaller. Tette flater frakoblet fra bygninger gav god reduksjon på de fleste gjentaksintervall. Fordrøyning var et tiltak som var tilfredsstillende for alle gjentaksintervall