Selvledelse i en entreprenøriell kontekst : en kvalitativ studie av selvledelse blant unge teknologientreprenører

Formålet med denne studien har vært å gjøre en inngående studie av selvledelse, for å avdekke hvordan unge teknologientreprenører leder seg selv i møte med entreprenørielle utfordringer. Vårt fokus har vært rettet mot hvilke ressurser entreprenørene tar i bruk for å håndtere usikkerhet og risiko, samt hvilke strategier de tar i bruk for å styrke sin motivasjon og for å håndtere stress. Ettersom selvledelsesteorien er en normativ modell, som sier noe om hvordan noe burde gjøres, søker vi i denne studien å fremme kunnskap om hvordan unge teknologientreprenører faktisk leder seg selv. Studien er begrenset til å omhandle “unge”, da teorien påpeker at unge mennesker kan ha enklere for å lede seg selv enn eldre. Videre er studien rettet mot teknologientreprenører, da de opererer i en bransje som er preget av en høy grad av usikkerhet og risiko knyttet til både markedet og teknologien. På bakgrunn av dette, samt entreprenørskaps- og selvledelseslitteratur som teoretisk rammeverk, ble det gjennom et eksplorativt studie søkt svar på følgende problemstilling: Hvordan leder unge teknologientreprenører seg selv i møte med entreprenørielle utfordringer? Studien viser at entreprenørene leder seg selv på like, men også til dels ulike måter. De ressurser og strategier entreprenørene tar i bruk er i hovedsak knyttet til entreprenørenes kognitive ressurser, der psykologisk kapital er den mest fremtredende. Entreprenørene ser videre verdien av lærdommen de tilegner seg, samtidig som de er opptatt av å kontinuerlig utvikle sine ressurser knyttet til “hvem de er”, “hva de kan”, og “hvem de kjenner”. Hvordan de leder seg selv har også en sammenheng med tidligere arbeidserfaring, samtidig som erfaringer fra oppvekst viser seg å ha en påvirkning. Erfaringer som en ressurs viste seg å medføre en økt grad av robusthet i møte med usikkerhet og risiko. Det er videre gjennomgående at entreprenørene motiveres av tanken på å nå det langsiktige målet, noe som gjenspeiler hvilke strategier de anvender. Enkelte av strategiene underbygger eksisterende selvledelsesteori, samtidig som ytterligere strategier viser seg å være gjeldende. Blant strategiene som anvendes kan det nevnes skille mellom jobb og privatliv, energistyring, bevise for seg selv og andre, hørbar og visuell stimuli og kontroll