Testing og videreutvikling av et GISbasert verktøy for terrengtransport planlegging

Det norske skogbruket har hatt en rivende utvikling siden 50-tallet med tanke på utstyr til hogst og tømmertransport. Etter dette har det blitt forsøkt og forenkle planleggingsprosessen av hogster og tiltak med tanke på å redusere tidsbruk og kostnader knyttet til planleggingen. Retningslinjer som PEFC- og FSC-standarden legger føringer på hvordan tiltak i skogen skal gjennomføres for å ta vare på ulike interessegrupper og miljø. I den sammenheng har Geodata på bestilling fra Statskog utviklet en tilgjengelighetsanalyse som kan lokalisere terrengtransporttraseen mellom vei og bestand basert på fremkommelig areal og barrierer. Studiet går i hovedsak ut på å kjøre flere GIS-analyser med forskjellig datagrunnlag. Det ble i denne sammenheng gjennomført 7 ulike scenarioer der nøyaktighet på grunnlagsdata (DTM10 mot LIDAR) og endring av bratthetsklasser ble endret mellom scenarioene. Det ble også inkludert fuktighetsinformasjon for å se hvilke virkninger det hadde på resultatet. Målet var å finne hvilke faktorer som fungerer og hvilke faktorer som kan legges til for å videreutvikle verktøyet. Det var ingen klare forbedringer ved å bytte ut de ordinære grunnlagsdataene med laserdata. Vi fant heller ingen tydelige forbedringer ved å bruke de nye bratthetsklassene, som heller førte til store utfordringer knyttet til sidehelling. Ved å inkludere fuktighetsinformasjon registrerte vi en betydelig reduksjon i driftskostnad. Ved å sammenligne to ulike scenario ble den gjennomsnittlige kostnaden redusert med ca. 25 %. Etter befaringen så vi at fuktige områder var en viktig faktor for hvor entreprenørene valgte å kjøre. Dette var også det elementet som original verktøyet bommet mest på. Resultatene etter fuktighetsanalysen virket å stemme overens med det vi observerte i praksis. Det som var noe overaskende var den manglende effekten ved bruk av laserdata. Flere elementer ble belyst og beskrevet som forslag og tanker rundt videreutvikling av verktøyet. Det som kom tydeligst frem var inkludering av fuktighetsinformasjon, sidehellingsproblematikk og kartgrunnlag basert på laserdata. Inkludering av en forgreiningsalgoritme for å samle driftsvegene til ulike bestand i samme område til en og samme veg ville også vært fordelaktig med tanke på en mer praktisk tilnærming