Hvordan unngå uforutsette driftsavvik - Hva er årsaken til at oppetiden reduseres og hva kan gjøres av tiltak.

Jernbaneverket blir målt på flere parametere når det gjelder leveranse både til den enkelte togoperatør, men også til samfunnet. Denne oppgaven fokuserer på hva infrastrukturen yter opp mot det som er satt som formelle krav. Det er i oppgaven gjort en vurdering av tiltak som er hensiktsmessig for å øke infrastrukturens pålitelighet. En stor del av oppgaven tar for seg kartlegging av hvilke rapporteringssystemer som er etablert i Jernbaneverket. Denne delen av oppgaven er viktig for å sikre en mest mulig helhetlig oversikt over de faktiske forhold. Det ble utført et litteraturstudium for å kartlegge hva som finnes av beskrivelse for det å vedlikeholde jernbaneinfrastruktur. Det er også gjort studie av generell vedlikeholdsteori for og best mulig knytte denne opp mot det å drifte jernbaneinfrastruktur. Det ble videre benyttet informasjon fra det som er gjort av relevante analyser og rapporter internt i Jernbaneverket. Det er gjennomført samtaler med nøkkelpersoner som har detaljert informasjon om strekningen. Dette var nyttig for å få innblikk i det som oppleves som utfordringer i operativ drift. Etter en kartlegging av etablerte måleparametere falt valget på oppetid som den parameteren som best beskriver infrastrukturens ytelse. Måleparameteren benyttes i generell vedlikeholdsteori. Måleparameteren utrykker den faktiske leveransen opp mot det som er fastsatt i ruteplan. Ruteplan beskriver hvor mange timer det skal kjøres tog på en gitt banestrekning. Oppetiden uttrykker sammenhengen mellom tiden det er feil på strekningen, og tiden det skulle vært kjørt tog. Hensikten med oppgaven er å finne hendelser som er årsak til redusert oppetid, for så vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessig for å unngå disse hendelsene. For å kartlegge å gjøre en vurdering av de ulike hendelsene som har innvirkning på opptiden, ble følgende registreringssystem funnet som riktige å jobbe videre med: TIOS - trafikkinformasjons og oppfølgingssystem hvor trafikkinformasjon for hvert enkelt tog blir lagret og kan sammenfattes i ulike rapporter. Synergi - registrering av uønskede hendelser eller tilløp til uønskede hendelser med hensyn til sikkerhet. Her registreres alle hendelser som er potensiell en sikkerhetsrisiko. Banedata - her skal all infrastruktur være registrert samt alle planlagte og uplanlagte vedlikeholdsarbeider i infrastrukturen. Hendelseslogg - Jernbaneverkets operative system for registrering av feil, og hendelser på og i nærheten av egen infrastruktur. En stor del av oppgaven knytter seg til å fremskaffe mulige data og analyse av disse. For å nyttiggjøre de data som finnes, er det så langt som mulig forsøkt å sammenstille informasjon fra de ulike registreringssystemene. Denne sammenstillingen er gjort slik at man for hver enkelt hendelse har en helhetlig oversikt med de historiske data som er registrert. For å gjennomføre en håndterbar analyse, ble det tidlig bestemt å benytte Casestudie som metode. Banestrekningen mellom Hamar og Lillehammer ble valgt som case og inngår som en del av Dovrebanen, og banestrekningen oppfyller alle krav som ble satt for casestudiet. Et vesentlig funn i oppgaven, var at vedlikeholdssystemet «Banedata» har et stort utnytelsespotensiale til å håndtere informasjon om infrastrukturenes tilstand. Det er fremover viktig å oppdatere anleggsregisteret slik at det bedre beskriver infrastrukturens faktiske tilstand. Her bør det etableres et minimum for hva som er registrert av informasjon på den enkelte komponent, slik som dato for idriftsettelse og typebetegnelse. Det var før oppstart av dataanalysen, en forventning om at det skulle finnes mer informasjon om hver enkelt hendelse som førte til togforsinkelse. Det viste seg å være vanskelig å fremskaffe oversikt over det faktiske hendelsesforløpet når en feil i infrastruktur oppsto. Til en slik analyse av enkelthendelser, vil det være hensiktsmessig om årsak og tiltak var bedre beskrevet i Banedata. Hovedkonklusjonen i oppgaven er at saktekjøringer som følge av sporfeil, er hovedårsaken til redusert opptid. Dette er for at disse blir stående over lengre tid og følgelig forsinker mange tog. Mange av sporfeilene ser ut til å ha sitt opphav i problemer med underbygningen