Kostnadsdrivere i lakseoppdrett

Produksjonskostnadene i lakseoppdrett har økt betydelig de siste par årene. Dette kan få store implikasjoner for næringens konkurransekraft på sikt, og slik påvirke produksjon og verdiskaping i Norge. Tilgjengelige data og analyser viser utviklingen på aggregert nivå, men det savnes en analyse på et detaljeringsnivå som gjør at man kan synliggjøre driverne for kostnadsutviklingen. Økt innsikt i driverne vil gi både næring og forvaltning større muligheter for å vurdere og iverksette tiltak. Økte produksjonskostnader de siste årene skyldes flere forhold. Vi ser økninger i både smolt- og fôrkostnader, men kanskje aller viktigst er utviklingen i "andre kostnader", og spesielt kostnader ved å forebygge, forhindre og behandle lusepåslag og sykdom. Både lusepåslag og sykdom kan også føre til redusert tilvekst og muligens høyere fôrfaktor. Forebyggende tiltak kan medføre høyere kapitalkostnader og alle de nevnte medfører mer arbeid og dermed høyere lønnskostnader. Noen kostnadsdrivere må næringen nærmest ta for gitt, slik som fôrpriser, mens andre drivere er knyttet til nasjonale forvaltningsregimer. For eksempel er dagens behandlingsregime for lus en sterk kostnadsdriver hvor hensynet til eksterne virkninger, som forholdet til villaksen, synes å være større enn hensynet til fiskevelferd