Oppdrettsteknologi og konkurranseposisjon

Hovedspørsmålet i denne rapporten har vært om ny oppdrettsteknologi, som i mindre grad enn dagens notbaserte anlegg er avhengig av Norges naturgitte fortrinn, kan true Norges konkurranseposisjon som verdens fremste produsent av oppdrettslaks. Vår hovedkonklusjon er at det skal mye til for å true hegemoniet til det effektive notbaserte produksjonskonseptet i norsk lakseoppdrett. Store sjokk, som for eksempel økte miljøkostnader, kan forandre dette bildet. På lang sikt kan også et effektivisert landbasert oppdrett nærme seg. Vi ser også at landbasert oppdrett i lavkostland kan være en trussel på noe sikt. Kombinasjonsmodeller, hvor større deler av laksens vekst foregår i lukkede anlegg i sjø eller på land, vil sannsynligvis vokse fram. Dette har fordeler både for fiskens miljø og miljøet rundt anlegget, samtidig som man ved å holde bare fisk under 1 kg i lukkede anlegg begrenser investeringene betydelig i forhold til å ha hele tilvekstfasen i lukkede anlegg på land eller i sjø. Naturgitte fortrinn blir kanskje mindre viktig med nye produksjonskonsepter, men andre fortrinn er også meget viktige for Norges konkurranseposisjon, og vanskelige å kopiere. Norsk oppdrettsnæring nyter godt av nærhet til det viktige europeiske ferskfiskmarkedet, sterke kunnskapsmiljøer og en ledende leverandørindustri, god infrastruktur og god forvaltning. Ikke minst har næringen en vanskelig kopierbar styrke i det samarbeidet som oppstår mellom alle disse aktørene, og de klyngeeffekter som dermed skapes