Navigating Prolonged Conflict: Subject positions and meaning constructions in postdivorce families

Background: Prolonged conflicts among postdivorce or noncohabiting parents are found to threaten the welfare of children, parents, and functioning in two household families. These family contexts are known in the literature as having intensified psychosocial risk, pressuring subject positions of family members, and having difficulty functioning as a family. Many resources are spent from an array of public institutions—court, health, and child and family welfare institutions—to promote cooperative coparenting, help resolve custody conflicts, and aid the functioning of the family. A need exists for a further understanding of children’s and parents’ positions in prolonged conflict and their views on family life. More knowledge about postdivorce families (in chronic conflicts) is important for policy-makers and various service providers for children and families. Overall aim: This thesis aims to explore the meaning constructions and subject positions of postdivorce families in prolonged conflicts. Social constructionism and the systemic perspective have been a meta-theory in this thesis, combined with a discursive framework and the use of positioning theory. In this thesis, the term postdivorce or separated families involves families with noncohabiting parents, with parents having been married, with others having been cohabiting, and with some having not lived together at all. The main ambition of this study is to expand the knowledge about postdivorce families in prolonged interparental conflicts and how these family circumstances seem to be constructed from children’s and parents’ perspectives. The possible consequences of various positions for the family, the professionals in family services, and society are discussed. Knowledge from the children’s and parents’ perspectives might help us discern how one can support their well‐being in (to them) relevant ways. We also add to the knowledge of how to aid and strengthen families embedded in enduring postdivorce conflicts. Research questions: The following research questions were asked to illuminate the overall aim in three papers. The first paper focused on child subject positions and asked (I) how do children position themselves for challenges in postdivorce family conflicts, and how does family conflict position children? The second paper focused on the parallel storylines and subject positions of conflicted parent couples and asked the following three questions. (II a) What storylines emerge when separated couples in prolonged conflicts talk about their coparenting relationship? (II b) What positions of the self and the other are constructed when talking about the conflicted coparenting relationship? and (II c) What does it mean for the duty of parenthood when separated parents are in prolonged conflict? The third paper focused on fathers’ stories in prolonged conflict and asked the following three questions. (III a) What storylines of parental agency emerge when separated fathers talk about their children who are in distress from the conflict? (III b)What positions of agency do fathers take up in these storylines, and in what kinds of subject positions are fathers other-positioning their children and ex-partner ? (IIIc) How do these storylines legitimize fathers’ own subject positions and actions towards their children and ex-partner? Methods and Data: The ontological and epistemological stance in this research project is from systemic paradigms—that of social construction (Gergen et al., 2015) and bringforthism (Maturana & Varela, 1992; Maturana et al., 1980). The research project uses a qualitative methodology. The empirical material is from in-depth interviews with children and their parents in prolonged-postdivorce families with frameworks from social construction, systemic theory, and the discursive framework of positioning theory. The interviewed families were participants in a family therapy program in Norway that aimed to assist families with parents with a history of more than two years of conflict and who had been unsuccessful in resolving conflict or their coparenting challenges through family mediation, counseling, or legal proceeding/court attendance. Findings: Paper I: Children take up three dominant positions to address family conflict: (1) keeping balance (in the storyline of the family conflict), (2) keeping distance (in the storyline of the troubling parent), and (3) keeping on with life (in the storyline of life—as more than family challenges). Arguably, each position is an act of resistance against threats from family conflict. Paper II: Two typologies of conflicted storylines from an overarching storyline of “The Troublesome Other and I” were prominent in the findings: (1) storylines of violations of trust, positioning the coparents in relation to traumatic events in the past, and (2) storylines of who is bad, positioning the coparent as either a disloyal coparent or a dysfunctional parent. The findings indicate that prolonged conflicts made it impossible to find available positions for cooperation. Paper III: Three positions of father agency emerged in the analyses: (1) The Savior, (2) the Jungle Guide, and (3) a Beacon in a Fog of Uncertainty. Each position exemplifies fathers’ “world views,” “microcosmoses,” or “moral orders” of postdivorce dangers that surround children and shows how fathers typically position their children and their ethical stance in terms of parental agency. Our understanding of fathers’ agency from the perspective of positioning theory is fathers’ storylines (world views) about their obligation to carry through a line of action (perform agency) in response to how they perceive their children and their needs. This could be viewed as an alternative to understanding actions of father`s in high conflict divorce families that are often explained through the lens of psychopathology. Discussion and conclusive reflections: The discussion chapter in this thesis discusses patterns across the individual papers. In addition, some implications for professional practice and methodological strengths and limitations are discussed. The findings highlight how prolonged conflict positions the family system and how different family members typically construct and take up available subject positions to address conflict-related challenges. Such knowledge is relevant for Norwegian family counseling services and all agencies in contact with children and parents of postdivorce families, such as schools and child welfare agencies. It is also relevant internationally for professionals and various forms of behavioral and mental health services that aid children and parents in postdivorce families. This thesis further argues that children with parents in prolonged conflict are not passive victims but agents dealing with conflict challenges. Prolonged postdivorce conflict is found to be a disruptive positioning force and a threat to parents’ agency. This thesis argues that family counseling services should aid postdivorce parents within the boundaries of their joint capacity of cooperation and that parents in prolonged conflict might more successfully practice parallel parenting to reduce conflict exposure. This thesis also states that prolonged postdivorce conflict is a responsibility of society and not of conflicted parents or families alone. Therefore, it is important that welfare institutions, such as family counseling services, apply a nonjudgmental and systemic framework and take into account the different subject positions in the family mean. Furthermore, this thesis also adds to our knowledge of how various subjects’ positions taken up by that family members in families embedded in prolonged conflicts restrain the possibilities of other members from taking up their preferred subject position as a child, as a parent vis-à-vis the child, or in relation to the other parent. This study uses positioning theory to add an interconnected perspective of discourses of postdivorce families and how families negotiate subject positions. In the final reflection, family counseling services are warned against professional diagnostics and the use of terminology that creates a linear and fixed/rigid positioning of family members in prolonged postdivorce conflicts. This thesis has broad relevance for understanding challenges and dilemmas that family counseling services face today, as well as the more specific need for more research that investigates the meaning-making of children and parents as service users and how different welfare services position the postdivorce family with conflict-related challenges.Bakgrunn: Langvarige og vedvarende konflikter mellom skilte eller ikke-samboende foreldre truer livskvaliteten til barn, foreldre og den sosiale fungeringen i familier med to hushold. Disse familiekontekstene er identififisert i litteraturen for å bidra med økt psykososial risiko. Subjekt posisjonene til familiemedlemmer er presset og det er vanskelig å fungere som familie. Mange ressurser brukes fra en rekke offentlige institusjoner i alt fra domstol til ulike helse- og barne- og familievern instanser for å fremme samarbeidende foreldreskap, bidra til å løse bosted og samværskonflikter og bidra med å styrke fungeringen til familien. Det er et behov for en økt forståelse av barn og foreldres posisjoner i vedvarende konflikter og deres syn på familielivet. Mer kunnskap om skilsmissefamilier (i kroniske konflikter) er viktig for beslutningstakere og ulike velferdstjenester for barn og familier. Overordnet mål: Denne avhandlingen tar sikte på å utforske meningskonstruksjoner og subjekt posisjoner til skilsmissefamilier i vedvarende konflikter. Sosial konstruktivisme og det systemiske tenkning har vært en metateori i denne avhandlingen i tillegg til et diskursivt rammeverk med bruk av posisjoneringsteori. Termenologien skilte eller separerte familier betyr i denne avhandlingen familier med foreldre i to adskilte hushold, der noen foreldre har vært gift, andre har vært samboere og noen har ikke bodd sammen i det hele tatt. Hovedambisjonen med denne studien er å utvide kunnskapen om skilsmissefamilier i vedvarende foreldrekonflikter, og hvordan disse familieforholdene ser ut til å være konstruert fra barn og foreldres egne perspektiver. Mulige konsekvenser av ulike posisjoner for familien, fagfolk i familietjenester og samfunnet diskuteres. Kunnskap fra barn og foreldres perspektiver kan hjelpe oss til å forstå hvordan man kan støtte deres livskvalitet, på måter som er relevant for dem, samt videreutvikle kunnskap om hvordan man kan bidra til å styrke familier som er i vedvarende konflikt etter skilsmisse. Forskningsspørsmål: Følgende forskningsspørsmål ble stilt for å belyse det overordnede målet, i tre artikler. Den første artikkelen fokuserte på barns posisjoner, og undersøkte; (I) hvordan posisjonerer barn seg til utfordringer i konflikter i skilsmissefamiler, og hvordan posisjonerer familiekonflikten barn? Den andre artikkelen fokuserte på de parallelle historiene og subjekt posisjonene til foreldrepar i konflikt, og stilte tre spørsmål,(II a) hvilke historiefortellinger dukker opp når separerte par i langvarige konflikter snakker om deres foreldresamarbeidsrelasjon ?(II b) hvilke posisjoner hos selvet og den andre konstrueres når foreldre snakker om sitt konfliktfylte foreldresamarbeidsrelasjon ? (II c) hva betyr det i forhold til plikten ved et foreldreskap, når skilte foreldre er i vedvarende konflikt? Den tredje artikkelen fokuserte på fedres historiefortellinger i langvarig konflikt, og det ble stilt tre spørsmål (III a)"hvilke historier om foreldre agens fremkommer når separerte fedre snakker om sine barn som er belastet av konflikt? (III b) hvilke posisjoner inntar fedre i disse historiefortellingene, og hvilke posisjoner plasserer de sine barn og ekspartner ? (III c) Hvordan legitimerer disse historiefortellingene fedres egne posisjoner og handlinger overfor barn og ekspartner? Metoder og data: Den ontologiske og epistemologiske utgangspunktet i dette forskningsprosjektet er fra systemisk tenkning, sosial konstruksjonisme (Gergen et al., 2015) og bringforthisme (Maturana &Varela, 1992; Maturana et al., 1980). Forskningsprosjektet bruker kvalitativ metodikk. Det empiriske materialet er fra dybdeintervjuer med barn og deres foreldre i langvarige og vedvarende konflikter i skilsmissefamilier med rammeverk fra sosial konstruksjonisme, systemisk teori og diskursiv forståelseramme med utgangsounkt i posisjoneringsteori. De intervjuede familiene var deltakere i et familieterapiprogram i Norge, rettet mot familier der foreldre hadde vært i konflikt i mer enn to år, uten å lyktes med å løse konflikt eller deres samarbeidsutfordringer i mekling, rådgivning eller i retten. Funn: Papir I: Barn tar opp tre dominerende posisoner for å håndtere familiekonflikt: (1) holde balansen (i historien om familiekonflikt), (2) holde avstand (i historien om den trøblete forelderen) og (3) holde på med livet (i historien om livet - som mer enn familieutfordringer). Det hevdes at hver posisjon er handlinger av sunn motstand mot trusler fra familiekonflikt. Artikkel II: To typologier av konflikt historier fra en overordnet historiefortelling om "The Troublesome Other and I" var fremtredende i funnene (1) historier om tillitsbrudd, posisjonering av den andre foreldrene i forhold til tidligere traumatiske hendelser, og (2) historier om hvem som er dårlig, posisjonerer medforelder som enten en illojal medforelder eller en dysfunksjonell forelder. Funnene tyder på at langvarige og vedvarende konflikter gjorde det umulig å finne tilgjengelige posisjoner for samarbeid. Artikkel III: Tre posisjoner om fars aktørskap fremkom i analysene: (1) Redningsmann (2) Jungelguiden og (3) et være et Lyspunkt i en tåke av usikkerhet. Hver posisjon eksemplifiserer fedre "verdenssyn", "mikrokosmos" eller "moralske standard " i forhold til farer som omgir barn som følge av skilsmissekonflikter, og viser hvordan fedre vanligvis posisjonerer sine barn og sin egen etiske holdning når det gjelder aktørskap for forelder. Vår forståelse av fars aktørskap er, med utgangspunkt i posisjoneringsteori, fedres historiefortellinger (verdenssyn) om deres forpliktelse til å gjennomføre en handlinger (utføre aktørskap) i forhold til hvordan de oppfatter sine barn og deres behov. Diskusjon og avsluttende refleksjoner: Avhandlingens diskusjonskapittel drøfter mønstre på tvers av de enkelte artiklene. I tillegg diskuteres noen implikasjoner for fagfeltet og metodologiske styrker og begrensninger. Funnene belyser hvordan langvarige og vedvarende konflikter posisjonerer familiesystemet, og hvordan ulike familiemedlemmer konstruerer og tar opp tilgjengelige posisjoner for å håndtere konfliktrelaterte utfordringer. Slik kunnskap er særlig relevant for familievernet, og alle etater i kontakt med barn og foreldre til skilsmissefamilier, som skole, barnevern. Det er også relevant internasjonalt for fagpersoner og ulike former for helse og velferdtjenester som bistår barn og foreldre i skilsmissefamilier. Denne avhandlingen argumenterer for at barn med foreldre i langvarig konflikt ikke er et passivt offer, men en agent som forsøker å håndere utfordringer i en konflikt. Langvarig konflikt etter skilsmisse er funnet å være en forstyrrende posisjoneringskraft, og som en trussel mot foreldrenes agens. Avhandlingen argumenterer familievernet bør hjelpe skilsmisseforeldre innenfor rammene av deres felles samarbeidskapasitet og at foreldre i langvig og vedvarende konflikt i større grad kan praktisere parallell foreldre for å redusere eksponering av konfliktekt. Avhandlingen sier også at langvarig skilsmisse-konflikter er et samfunnsansvar og ikke kun et ansvar for konflikteksponerte foreldre eller familier alene. Det er derfor viktig at velferdsinstitusjoner, som familievernet, andvender en ikke-dømmende og systemisk forståelse og tar hensyn til hva ulike subjekt posisjoner i familien betyr. Videre legger avhandlingen også til vår kunnskap om hvordan ulike posisjoner som familiemedlemmer tar opp, i familier som er dratt inn i langvarige konflikter, begrenser andre medlemmers muligheter til å ta opp sin foretrukne posisjon som barn, som forelder `vis a vis´ barnet eller i forhold til den andre forelderen. Denne studien, med bruk av posisjoneringsteori, legger til et utvidet perspektiv på diskurser av skilsmissefamilier og hvordan familier forhandler om posisjoner. I forhold til implikasjoner og siste refleksjoner, så advares familievernet mot en diagnose orientert forståelse med bruk av terminologi som skaper en lineær og rigid posisjonering av ulike familiemedlemmer i vedvarende konflikter etter skilsmisse. Det vurderes at avhandlingen har bred relevans for å forstå utfordringer og dilemmaer som familievernet og andre barn og familie orienterte velferdstjenster står overfor i dag. Det er behov for for mer forskning som undersøker meningskapning til barn og foreldre som brukere, og om hvordan ulike velferdstjenester posisjonerer skilsmissefamilier med konfliktrelaterte utfordringer.Doktorgradsavhandlin